UiBs veier til fremtiden

Publisert:4. mars 2009Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Utfordrer Rolf Reed vil få i gang en strategi for hva UiB skal være. Sittende rektor Grønmo jobber for at dette ikke blir den siste rektorvalgkampen på UiB. Her er deres svar på sentrale punkt i valgkampen!



Klokken tolv i dag møtes de to  rektorkandidatene i årets valgkamp for første gang til debatt. I regi av sosiologisk fagutvalg skal de i dag debattere studentmedvirkning sammen med Helene Christensen, leder for NSU Bergen og Ole Johnny Olsen, førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt.

På Høyden har stilt de to kandidatene spørsmål om deres syn på styre- og ledelsesformer på universitetet, om studentmedvirkning, om kontakten med nærings- og samfunnsliv, Unifob og deres eget syn på forskjellene på kandidaturene.

STYRE- OG LEDELSESFORMER
I synet på styre- og ledelsesformer er UiB delt omtrent på midten. Juss, matnat og medisin er for tilsatt ledelse mens HF, SV og psykologi er for valgt ledelse, særlig når det gjelder dekan- og rektornivå. Dette er et prinsippspørsmål som splitter universitetet i dag.

Hvordan vil du som rektor samle de splittede fagmiljøene? 

Grønmo:  – Det er rett at det blant fakultetstyrene sine vedtak er tre mot tre. Men Rokkanundersøkelsen viser at det er betydelig flertal for valgt rektor og dekaner ved alle fakultetene. I det siste universitetsstyret la jeg vekt på å være samlende i et kompromissvedtak som tar hensyn til alle syn i saken, slik at de tre fakultetene som ønsker en prøveordning med ansatte dekaner, kan få det. Når det gjelder institusjonsnivået, vil vi jobbe for valgt rektor og at ikke dette blir det siste rektorvalget ved universitetet. På mange måter er det et bidrag til å samle universitetet at man gjennom rektorvalgkampen kan diskutere universitetspolitiske spørsmål og retninger i full åpenthet, der alle grupper slipper til. Dette i motsetning til en ansettelse av rektor, der man har en lukket prosess med til dels hemmelige rektorkandidater. 

Reed:  Flertallet av fakultetene har i dag tilsatte instituttledere. De fleste har også gode erfaringer med dette. Jeg vil presisere at vi ikke går til valg på tilsatt ledelse slik noen hevder, men at vi vil ha sterk faglig ledelse på de fakultet som ønsker dette. Vi vil følge opp universitetsstyrets vedtak om at styrings- og ledelsesformer skal gjennomgås i perioden 2009-2013. Det er viktig å se på ledelsesformen i en prosess over tid. Vi må få i gang en strategiprosess som tydeliggjør hva UiB vil være fremover. I dette arbeidet bør styring og ledelsesformer diskuteres som virkemiddel til å nå de mål som settes. Det er viktig med en gjennomgang og en opprydning slik at man har samme fullmakter på samme nivå i organisasjonen.Dersom UiB splittes på grunn av en diskusjon om ledelsesform taper alle. Det er viktig å diskutere seg fram til mest mulig samlende og framtidsrettede løsninger. UiB er og skal være et universitet med god samling i ulike fagmiljø som vi har. Det må være rom og raushet for å ha ulike oppfatninger, men der vi alle står samlet for å fremme UiBs kjerneverdier. Dette er også nødvendig for å få til nødvendig flere- og tverrfaglig samarbeid.

Spørsmål til Grønmo: To av argumentene mot valgte dekaner er at man ikke får en dedikert ledelse. En påstand er at de som stiller til valg blir dyttet fram, man opplever det som en post som går på rundgang. Samtidig blir det påstått at valgte ledere ikke alltid vil tenke langsiktig, men treffe beslutninger for å sikre seg gjenvalg. Hva mener du om disse argumentene?
– Jeg kan ikke se at man har noen erfaring som tilsier at dekanene har opptrådd opportunistisk for å sikre seg gjenvalg. Dekanene har fungert godt med langsiktig og helhetlig tenkning for den overordna ledelsen ved fakultetet.  Det at dekanene kan velges i åpenhet med brede prosesser gir en styrke i dekanens ledelse. Får man et mandat ved valg, står man til ansvar for fagmiljøene.  Mandatet til dekanen skal være sterkt, og det skal vi utvide. Nå sørger vi også for å ivareta varierende ønsker gjennom en prøveordning med enhetlig ledelse og ansatte dekaner. Dekanen skal ha et sterkt mandat uansett om den er valgt eller ansatt. 

Spørsmål til Reed: I Rokkanundersøkelsen kommer det fram at det ikke er klart flertall for tilsatt rektor blant de vitenskaplig ansatte på matnat og medisin og juss. Du har profilert deg ved å være for tilsatt ledelse. Hvordan forholder du deg til resultatene fra Rokkanundersøkelsen, og den store gruppen ansatte på disse fakultetene som ikke er enige med deg?
Det er viktig å lytte til de ansatte i en sak som dette, men Universitetsdemokratiet innebærer ikke bare direkte valg fra alle ansatte slik Rokkanundersøkelsen baserer seg på. Demokratiet innebærer også at det velges instituttråd, dekaner, fakultetsstyrer, rektor og representanter til universitetsstyret. Tre valgte fakultetsstyrer ønsker tilsatt dekan og rektor, dette må også sees opp mot Rokkanundersøkelsen. Etter gjennomgangen i neste periode bør vi velge en ledelsesform som gir de beste rammebetingelsene for forskning av høy kvalitet, og som gir studentene de beste studieprogrammene. Det er en felles utfordring for hele UiB som organisasjon å bidra til å utvikle slike ledelsesmodeller..

STUDENTMEDVIRKNING
Etter man innførte tilsatte instituttledere og instituttråd på alle fakultetene, har det kommet påstander fra studentene om at de har fått langt mindre påvirkningskraft i sin studenthverdag. NSU kommer nå også med krav til den kommende rektoren om mer studentmedvirkning. Hvordan vil du imøtekomme studentenes krav?

Reed: Vi skal videreføre medbestemmelsesretten både for studenter og ansatte slik den er lovfestet. Å møte studentene til uformelle samtaler, er også noe vi kommer til å satse på.  På Institutt for biomedisin, hvor jeg arbeider, har vi god erfaring med å møte studentene flere ganger i året for uformelle samtaler for å lytte på hva de har å si. Jeg opplever at det er blitt kortere vei til studentene og lettere å få gjennomført saker der studentene argumenterer godt. Det positive studentengasjementet både lokalt og sentralt er avgjørende for at vi sammen skal kunne utvikle og forbedre studiene, studiekvaliteten og UiB.

Grønmo:  – Å videreføre ordningen med valgt rektor er noe som bidrar til å sikre studentmedvirkning. Nå skal vi også styrke de kollegiale organene på instituttnivå, der vi vil ha god studentrepresentasjon. I årene jeg har vært rektor har vi hatt god og hyppig kontakt med studentlederne. 

RINGS- OG SAMFUNNSLIV
I forhold til kontakten med næringsliv og samfunnet rundt UiB har det i valgkampen så langt, lagt implisitt en påstand om at kontakten med næringslivet har tapt seg under Grønmo sitt styre.

Spørsmål til Reed: Kan du konkretisere denne kritikken, hva har vært galt med Grønmo sitt styresett i forholdet til kontakten med næringsliv og universitetet rundt?
– Først og fremst vil jeg ikke skille mellom næringsliv og samfunnet i denne sammenheng, men kalle det for ”samfunnslivet”.  Jeg synes gjennomgående det er blitt mye handlingsplaner og mindre handling. Dette har vært framhevet også av andre. Jeg vil heller si hva vi ønsker å gjøre, og stikkordene her er god dialog og forpliktende samhandling. Videre er det grunn til å peke på at UiB eier forskningsselskaper i randsonen som kunne brukes mer aktivt for å skaffe alternative karriereveier for de kandidatene UiB utdanner og også til å skape flere arbeidsplasser i Bergen. Jeg var styreleder i Unifob i to år, og UiB kunne vært langt klarere på hvilken retning Unifob skal ha. Unifob er et forskningsselskap som omsetter for cirka 500 millioner i året, men er likevel lite synlig. Sammenligner vi oss med Oslo og Trondheim, har disse byene langt mer aktivitet rundt universitetene i form av denne typen arbeidsplasser Vår viserektor heter ikke viserektor for utdanning, men viserektor for utdanning og rekruttering for å sette fokus på at det her ligger unyttede muligheter i forhold til karriereveier ved forskningsinstitusjoner omkring UiB som deler av et større hele.

Spørsmål til Grønmo: Hva sier du til denne påstand om at kontakten med næringslivet har tapt seg under ditt styre og hvor står du prinsipielt i forhold til ekstern finansiering av forskning?
– Det er en god kontakt mellom UiB og samfunns- og næringsliv. Vi vil styrke dette ytterligere, og legger nå fram en handlingsplan der vi trekker fram konkrete tiltak og premisser for samarbeidet. De tre premissene er for det første at universitetet og samarbeidspartnerne må ha en gjensidig forståelse av hverandres roller, universitetet skal ikke blande seg inn i næringsvirksomhet. For det andre må det være en felles forståelse for at universitetet har institusjonell autonomi og faglig uavhengighet. For det tredje må universitetet prioritere langsiktige samarbeidsrelasjoner. Det er ingen uenighet mellom våre to rektorkandidatur om at samarbeidet skal styrkes, men det er bare vi som har lagt frem konkrete tiltak og premisser for samarbeidet.

– Når det gjelder mitt forhold til ekstern finansiering av forskning, har jeg sagt at den statlige finansieringen sikrer den langsiktige utviklingen ved universitetet. Ekstern forskningsfinansiering gir for tiden større mulighet for ekspansjon siden statsfinansieringen har stagnert. Den samlede eksterne finansieringen for Unifob, CMR og universitetet er økt fra 826 millioner i 2005 til over en milliard i 2008. Derfor er det viktig for oss å samarbeide med CMR og Unifob i utformingen av felles prosjektsøknader. Sammen fikk vi nettopp gjennomslag for to nye forskningssenter for miljøvennlig energi, her samarbeider vi blant annet med StatoilHydro. 

FORSKJELLER I REKTORKANDIDATURET
Hva mener du er den største forskjellen mellom ditt og din motstanders kandidatur?

Grønmo: – Det er fire forskjeller: Det er bare vi som arbeider aktivt for å holde på valgt rektor, at ikke dette skal bli det siste rektorvalget. Vi har lagt opp til å videreføre en egen viserektor for internasjonale relasjoner, som vi har gode erfaringer med. Vi har i løpet av disse fire årene fått en bedre internasjonal synlighet, blant annet uttrykt i Times-rangeringen der vi har klatret hundre plasser. Viserektoren og vår handlingsplan for internasjonale relasjoner er også nevnt spesielt i stortingsmeldingen om internasjonalisering. Det er bare vi som vil videreføre denne ordningen. Vi vil også bygge videre på det som er gjort i forbindelse med Stjernøutvalget, der vi bidro aktivt til å avvise en tvungen sammenslåing med høgskoler, som ville betydd at vi ikke kunne ha videreutviklet oss som forskningsuniversitet, med forsking og forskerutdanning i alle fagmiljøene. Det siste er at det er bare vi som viser til konkrete tiltak og premisser i forhold til å ytterligere styrke kontakten med samfunns- og næringsliv.  

Reed: Jeg mener at forskjellen er at vi er tydeligere på at vi vil ha bedre kontakt med samfunnslivet og mobilisere regionen til å støtte opp om UiB. Vi vil arbeide for økt basisfinansiering, men også for å sikre bedret totalfinansiering gjennom departement, NFR, EU og andre eksterne kilder. Vi vil ha klarere lederskap som arbeider for gode studieprogram ved å satse på de gode miljøene, samtidig som vi vil utvikle kvalitet i bredden. Det er ikke sikkert at UiB har økonomi til å sikre hele bredden innenfor alle fagområder, hvis en skal sikre kvaliteten. Hensikten med å vende seg mot samfunnslivet er å sikre finansiering for langsiktig grunnforskning og forskningsbasert utdanning. Gjennomgående vil vi øke dialogen med fagmiljøene.

UNIFOB
Som hovedeier skal UiB avklare tydeligere hva man ønsker at Unifob skal være i fremtiden. Hva mener du Unifob skal være?

Reed: – Unifob er og vil være en viktig samarbeidspartner for UiB i hele bredden av fagene. I dag er Unifob særlig sterk innen petroleum-, klima-, helse- og samfunnsforskning. Særlig på disse feltene kan en være med å legge til rette for å få flere forskere til Bergen enn det som er tilfelle i dag.

Grønmo:  – I denne perioden har vi foretatt en avklaring av forholdet mellom Unifob og UiB. Vi har avviklet at Unifob skal være et redskap for universitetet. I 2007 vedtok vi at UiB selv skal forvalte sin egen eksternt finansiert forskning. Det gjør at Unifob blir en mer selvstendig samarbeidspartner. Vi vil videreutvikle dette og styrke samspillet, Unifob og CMR komplementerer UiB og gir et større forskningsmangfold. Vi får samlet sett mer forskning og mer variert forskning. Unifob har stor strategisk betydning for universitetet, også ved å styrke UiBs forbindelser til samfunns- og næringslivet.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed