Med hodet på blokken

Publisert:24. mars 2009Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

– Jo lenger jeg holder på, jo gladere blir jeg i blokkfløyten, sier Jostein Gundersen. Forskningen hans på blokkfløyte tilsvarer den akademiske doktorgraden.

Blokkfløyte. Noen blir for alltid skremt bort fra instrumentet i løpet av musikktimene på barneskolen. Andre igjen legger sin elsk på det. For Jostein Gundersen har kjærligheten til instrumentet ført ham til slutten av et treårig forskningsprosjekt som stopper både i middelalderen, renessansen og barokken.

Fra barneskole til akademiet
– Jeg begynte å spille i andre klasse. Vi var bare ti stykker, så det var ikke så avskrekkende, forteller Jostein Gundersen, som er stipendiat ved Griegakademiet.

Musikktimene med blokkfløyte på barneskolen ble avløst av korps og privattimer, deretter grunnutdanning ved Griegakademiet og Høyskolen for musikk og teater i Hamburg. Mastergraden ble avlagt ved Griegakademiet, og siden 2005 har Gundersen jobbet med et forskningsprosjekt gjennom Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid (se faktaboks).

Vi møter ham i Håkonshallen i Bergen, hvor han om en måned skal ha avslutningskonserten sin. Stipendprogrammet han deltar i er en parallell til den akademiske doktorgraden for utøvende og skapende kunstnere, hvor stipendiatene bruker noen år på å sette seg inn i et emne og utvikle kunsten sin.

Kunst som dokumentasjon
– Arbeidet blir ikke dokumentert med tekst, men i all hovedsak med kunstneriske uttrykk. Siden jeg er utøvende musiker leverer jeg en konsert og en demo-CD, mens kollegene mine som er malere og filmskapere leverer henholdsvis malerier og filmer, forteller Gundersen.

Vanligvis slipper ikke stipendiatavslutninger til i Håkonshallen, som ble oppført på 1200-tallet. Men siden det nå dreier seg om middelaldermusikk, ble det gjort et unntak.

– Jeg er veldig glad for at de gjorde et unntak for meg, for dette er et veldig fint konsertlokale. Det er også det eldste verdslige rommet i landet, sier Jostein, som skal levere en ensemblekonsert med musikk fra 13-1400-tallet den 28. april.

Improvisering fra 1400-tallet
I forskningsprosjektet utvikler han sine ferdigheter i improvisasjon av ornamenter i ulike historie stiler. Skjønt, improvisasjon?

– Vår måte å skille mellom komposisjon og improvisasjon var nok ikke gjeldende på 13-1400-tallet. Hele utdanningssystemet innen musikk var et annet enn i dag. Vi lærer alt fra noter og lærer regler for komposisjon. De lærte alt utenat, og memoriserte komposisjons-byggesteiner i stedet for å formulere regler. Musikken er satt sammen på en annen måte, og også ornamenteringspraksisen må sees i denne konteksten forteller han.

(Se og hør eksempler på ornamentering nederst i saken)

– Denne måten å spille på er veldig vanskelig for oss å gjenskape. Man må gjenutvikle øvingssystemer som ikke hører vår tid til, og det er grenser for hva man kan oppnå på 3-4 år, sier blokkfløytespilleren.

Jostein Gundersen forsker på improvisasjon av det som kalles diminusjoner på fagspråket. Dette er en måte å ornamentere melodier på ved å bygge ut med passasjer av mindre noteverdier. Ifølge Gundersen er det mye som tyder på at diminusjoner var en utstrakt metode å ornamentere musikk på i en lang periode i vår vestlige musikkhistorie.

Diminusjoner i praksis
I forskningsarbeidet har Gundersen konsentrert seg om tre stiler med rundt et hundreår mellom dem. Målet er å forstå diminusjonsstilen, og kunne bruke det på repertoar fra samme periode. Vi ba ham fortelle om de ulike stilene og illustrere dem med eksempler.

– Det er mer enn 100 år mellom hvert element, så det er visse stilistiske forskjeller som ligger i tiden. Den eldste stilen jeg har jobbet med, overlevert i manuskriptet ”Codex Faenza” fra rundt 1420, kjennetegnes blant annet ved en utstrakt bruk av små opptaktsfigurer, og såkalte ”one-pitch-ornaments”, hvor diminusjonene beveger seg rundt en lang hovedtone. Diminusjonene beveger seg for øvrig på en annen måte enn i de senere stilene: det er ikke så viktig for Faenza-manuskriptet å starte eller slutte ornamentene på hovedtonene i originalmelodien. Dette er en liten melodi av Francesco Landini med mine egne “Faenza”-ornamenter:

(Først uten, deretter med ornamenter)

 – I renessansen i 1535 var det nesten obligatorisk at første og siste note i en diminusjonsfigur tilsvarte den noten som ble ornamentert. Dokumentet jeg har forholdt meg til, La Fontegara, er veldig spesielt. Det er en blokkfløyteskole, men også en diminusjonsskole. Med andre ord er det et didaktisk verk som skal lære deg opp til å improvisere egne ornamenter. Akkurat i denne skolen bruker forfatteren Silvestro Ganassii ekstremt kompliserte rytmiske konstruksjoner. Dette er starten på O Felici Occhi Miei med mine egne ”Ganassi”-ornamenter:

(Først uten, deretter med ornamenter)

– Den siste diminusjonsskolen har jeg hentet fra skolen The Division Viol fra 1659 av Christopher Simpson. Den er skrevet for viola da gamba, et instrument som ligner på cello, men som har flere strenger og tverrbånd akkurat som en gitar har. Det gjør det veldig lett å spille i store sprang, og her lager man diminuerte melodier som beveger seg over et veldig stort register, gjerne i treklanger. Dette er en ørliten tretoner med ornamenter fra Viola da gamba-skolen:

(Først uten, deretter med ornamenter)

For en som vil spille musikk fra disse periodene, forteller Gundersen at det er svært viktig å ikke blande kortene:

– Måten å ornamentere med treklanger opp og ned som vi finner i 1659, kan man bare ikke gjøre i en stil fra 1420. Det passer seg ikke sånn med den musikalske stilen fra den perioden.

Fordelen med denne kunnskapen er å kunne være med å forme stykkene han fremfører, og være mer aktiv i spillingen.

– Det er en veldig utfordring. Man er mer naken, og tar mer på egen kappe når tilhørerne vet at musikeren ikke bare forholder seg til et ferdig verk. Men nå kan jeg anvende stilene på min egen måte, forteller han.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed