Hvem blir spilleavhengige?

Publisert:6. januar 2009Oppdatert:9. september 2013, 15:24

Spilleavhengige er mer impulsive, mer spenningssøkende og har behov for mer stimulans enn andre. De er også ofte konkurranseinnstilte, har lavere selvdisiplin, og skårer høyt på emosjonell sårbarhet.

Dekningen i mediene av den såkalte Båsland-saken gir inntrykk av at spilleavhengighet kun er forårsaket av ytre omstendigheter; pengespill er lett tilgjengelig, spillselskapene er uansvarlige og pågående, og staten, gjennom norsk tipping, formidler inntrykk av at pengespill er morsomt og lukrativt for folk flest. Inntrykket man kan sitte igjen med er at det er pengespillene i seg selv som skaper avhengigheten, og at gjentatt eksponering for pengespill fører til spilleavhengighet.

De fleste spiller
I Norge er de fleste voksne mennesker blitt eksponert for pengespill av forskjellige slag over lang tid. Dette gjelder forholdsvis uskyldige spill som lotto, inntil nylig de mer aggressive spilleautomatene, og i den senere tid ulike former for nettspill. Undersøkelser har vist at hele 80 prosent av den norske befolkningen deltar i en eller annen form for pengespill. Likevel viste tall fra SINTEFs forekomstundersøkelse i 2007 at kun 1,7 prosent av befolkningen rapporterte at de var spilleavhengige. Siden denne prosentandelen ikke er større, har forskere verden over sett på om det finnes bakenforliggende forklaringer på hva som kjennetegner personer som blir spilleavhengige.

Manglende stimulering
I en artikkel i tidsskriftet Nature viste Jan Reuter og hans kolleger at spilleavhengige hadde redusert aktivitet i to deler av hjernen som kan være med å forklare spilleavhengigheten. Den ene delen kalles populært for belønningssenteret. Ikke-spilleavhengige oppnår et tilfredsstillende nivå av belønning fra vanlige omstendigheter i hverdagen, som at de fullfører en arbeidsoppgave på jobb, klarer å more seg med sine venner på fritiden, og at de oppnår de målene de setter seg i hverdagen. Personer som mangler stimulering i belønningssenteret vil kreve mer av omgivelsene for å oppå et optimalt nivå, noe som kan føre til at de oppsøker spennende situasjoner der belønningen er kraftigere. Pengespill er som skapt for disse personene. Eller for å ikke undervurdere spillutviklerne, pengespillene er skapt for disse personene.

Umiddelbar belønning
Den andre delen av hjernen der spilleavhengige har lavere aktivering enn ikke-spilleavhengige, kalles populært for impulskontrollsenteret. Lav aktivering i impulskontrollsenteret fører til at handlinger som gir umiddelbar belønning ofte velges selv om langtidskonsekvensene av disse handlingene kan være uheldige. Å spille på automat er et godt eksempel der manglende impulskontroll kan skape problemer. Spilleautomater kan gi belønning i form av spenningsfølelse og opplevelse av å nesten vinne, og av og til også belønning i form av utbetaling. Alle som spiller på spilleautomater over tid vil imidlertid oppleve at tapene blir større enn utbetalingene slik at spillingen ikke lønner seg økonomisk over tid. I tillegg har forskning vist at spilleavhengige er såkalt disposisjonelle optimister: de legger i større grad merke til gevinster samtidig som de glemmer tap, og de fastholder troen på at de kommer til å vinne selv etter store tap.

Emosjonelle problemer
Forskning har også vist at en del spilleavhengige har underliggende emosjonelle problemer, som angst og depresjon. Spillmaskiner så vel som spill på internett kan gi slike personer muligheter til å flytte fokuset bort fra emosjonelt ubehag og over på spillene. De emosjonelle problemene forsterkes imidlertid gjennom spilleavhengighet siden det medfører tap av penger, noe som kan gå ut over spillerens personlig økonomi, og økonomien til de som låner han eller hun penger.

Ved Universitetet i Bergen har vi forsket på personligheten til spilleavhengige, og funnet at de er mer impulsive, spenningssøkende og har behov for større stimulusintensitet sammenlignet med ikke-spilleavhengige. De er også ofte konkurranseinnstilte, har lavere selvdisiplin, og skårer høyt på emosjonell sårbarhet. Slike individuelle personlighetsfaktorer er kanskje med og bidrar til en sårbarhet for utvikling av spilleavhengighet.

Justere seg mentalt
Spilleavhengige viser ofte tegn til manglende fleksibilitet i tankemønstre og handlingsmønstre. De har ofte en tendens til å låse seg til enkelte tankemønstre, som å spille «lykketall» i lotto, satse penger på svart i rulett, eller å satse alt man har i poker hvis man har et par uansett valør på hånden, dette til tross for at de gjentatte ganger opplever at dette ikke medfører at de vinner. I ett av våre prosjekter ved Universitetet i Bergen undersøker vi derfor om det finnes forskjeller mellom spilleavhengige og en kontrollgruppe når det gjelder å justere seg mentalt etter endrende omstendigheter.

Intens glede
I et annet prosjekt ser vi på om det finnes forskjeller i assosiasjonslæring mellom spilleavhengige og en kontrollgruppe. Assosiasjoner mellom følelser, for eksempel intens glede, og forskjellige stimuli i omverdenen, for eksempel lyder eller lys, tar ofte lang tid å avlære. Hvis man assosierer å trykke på en knapp med følelsen av å vinne, tar det lang tid før denne assosiasjonen forsvinner. Vi undersøker derfor om det tar lengre tid å få avlært slike assosiasjoner hos spilleavhengige, slik at dette kan være en forklaringsfaktor for spilleavhengighet.

Avhengighetsskapende
Resultatene fra våre pågående prosjekter vil bidra til økt forståelse for fenomenet spilleavhengighet. Selv om det er kjent at egenskaper ved spillene kan være avhengighetsskapende og at faktorer som tilgjengelighet går hånd i hånd med omfanget av spilleproblemer, har forskning vist at det fins individuelle faktorer som spiller en stor rolle i utviklingen av spilleavhengighet. Spilleavhengighet, i likhet med de fleste psykologiske fenomener, kan derfor sees på som et resultat av interaksjon mellom individets predisponering og en rekke miljøfaktorer.

Kronikken var først trykket i Bergens Tidende 27. desember 2008
 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed