Universitetets andedam

Publisert:9. desember 2008Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

– Universitetssektoren lever i sin egen andedam. Derfor fortsetter de å tenke ”Hva er det beste for oss” og ser ikke helheten, sa Hanne Harlem i går på debattmøtet om ledelsesformer ved UiB.

De tre fakultetene medisin, matematisk-naturvitenskapelig og juridisk inviterte i går til heldags debattmøte om ledelsesformer ved UiB – de samme fakultetene som ønsket ansatt rektor i sine høringsuttalelser.

Hanne Harlem, tidligere direktør ved Universitetet i Oslo (UiO), greide å øke temperaturen i salen med sitt innlegg. Hun mener at universitetene skal ledes ”ovenfra og ned” og at Stortinget må ha stor innflytelse på ansettelser av rektorer.

– Alle er for at universitetet ledes, men under ligger det hele tiden en skog av spørsmål fra ansatte: Aksepterer vi at forskning ledes? Aksepterer vi at en leder over oss kan blande seg inn i vårt institutt, spurte Harlem retorisk.

Et av hennes hovedbudskap var at det må “tas hull på byllen” ved at spørsmålet diskuteres åpent.

– Skal egentlig universiteter og høgskoler ledes? Svaret i kulturen er egentlig nei, konstaterte Harlem.

Savner samfunnskontakt
Hanne Harlem mener at universitets- og høyskolesektoren får lov til å styre seg selv i så stor grad at de ikke tar hensyn til kravene og behovene fra samfunnet rundt.

– Sektoren lever i sterkere grad enn andre sektorer i sin egen andedam. Derfor får de fortsette å tenke ”Hva er det beste for oss”, og ser ikke helheten, sa Harlem.

Hun trakk frem en uhøytidelig undersøkelse i en forsamling av universitets- og høyskoleansatte der de ble spurt hvem universitetet er til for. Forsamlingen svarte de ansatte og studentene.

– Det er sikkert mange her som ikke reagerer på det, men for meg er svaret et helt annet. Universitetet er til for samfunnet, sa Harlem.

Ifølge Harlem har utgifter til forskning i UH-sektoren økt fra 350 millioner til nesten 30 milliarder kroner fra 1963 til 2005. Dette er penger samfunnet har investert i kunnskapssektoren. Harlem mener derfor at samfunnet må kunne ha innflytelse på hvordan universitetene styres, samtidig som forskningen sikres frihet.

– Samfunnet rundt trekker på skuldrene over lukkethet, manglende relevans og treghet. I enda større grad enn tidligere kommer det til å bli stilt spørsmål ved hva sektoren produserer og hva dere driver med. Sektoren har hatt vesentlig økonomisk vekst og da lurer samfunnet på hva vi har fått igjen for det, sa Harlem.

Hun mener at universitetsledelsen må bli flinkere til å ha en aktiv kontakt med samfunnet rundt.

– Hvorfor tar ikke samfunnet opp dette selv? Jeg tror det skyldes redsel for å legge seg ut med sektoren, og jeg tror også dette er forklaringen på at den rødgrønne regjering lar det ligge, sa Harlem.

Forankring i fagmiljøene
I paneldebatten etter Harlems innlegg forsvarte rektor Sigmund Grønmo at universitetene selv skal velge sin toppleder.

– Vi kan enes om at universitetet er til for samfunnet, men det betyr ikke at universitetet skal ledes ovenfra og utenfra. Det er en historisk kontrakt mellom universitetet og samfunnet, og i den ligger at universitetet skal virke kritisk uavhengig og autonomt, sa Grønmo.

Han understreket det er viktig for uavhengigheten at sektoren har institusjonelt selvstyre.

– En viktig begrunnelse for å ha valgt ledelse er at ledelsen er forankret i fagmiljøene. Det er ingen erfaring som tilsier at de ansatte og studentene ikke kan vurdere lederkompetansen blant ulike rektorkandidater, fremholdt Grønmo, og pekte på at det finnes mange eksempler på at toppledere ansatt i næringslivet har vist seg å være udugelige og inkompetente.

Hanne Harlem er prinsipielt uenig.

– Jeg mener det er samfunnet som har oppdragskompetanse for hvordan universitetene skal ledes, sa hun. Samtidig mener hun at rektor bør ha vitenskapelig bakgrunn, for å sikre legitimitet og autoritet.

Rektors rolleblanding
På siste møte vedtok styret ved UiB at rektor for den neste fireårsperioden skal velges, ikke ansettes. I så måte kom debattmøtet i går litt for sent for å kunne påvirke den beslutningen. Hanne Harlem mener at løsningen med valgt rektor og delt ledelse på toppen ikke fungerer godt. Når man velger rektor blander man rollen som tillitsvalgt og toppleder, mener hun.

– Jeg er helt overbevist om at når man velger ledere på universitetene, skaper det inntrykk av en rolle som ikke er riktig. Rektor velges på det standpunktet vedkommende har, det er liksom et politisk valg. Men universitetsledelse handler først og fremst om hvilke standpunkter man henter ut fra organisasjonen – fra ansatte, brukerorganisasjonene, sa Harlem og oppsummerte med:

– Man skal være leder, ikke et orakel!

To er én for mye
Harlem tok også fatt i et argument som har vært trukket frem av flere ved UiB som ønsker ansatt rektor – at universitetsledelse er et spørsmål om lederkompetanse.

– Det er krevende å være toppleder, og da er det problematisk å velge noen som ikke har lang erfaring fra ledelse inn i den rollen. Lederkompetanse er ikke et tema når man har valgkamp ved universitetene, sa Harlem.

Harlem har selv sittet i en todelt ledelse som universitetsdirektør ved UiO. Erfaringene har gjort henne skeptisk til modellen.

– For meg er det så enkelt at når du har todelt ledelse så mister ledelsen kraft. Det blir en ansvarspulverisering hvor man kan slå hverandre i hjel. For å sette det på spissen – direktøren har kompetanse men ikke makt, rektoren har makt men ikke kompetanse, sa Harlem, og høstet latter fra salen.  

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed