Minneord om Roger G. Bennett

Publisert:22. oktober 2008Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Det var med sorg og overraskelse vi mottok den triste meldingen om at amanuensis Roger G Bennett døde tirsdag 14. oktober. Roger kom til Universitetet i Bergen i 1973, først som universitetslektor, senere som amanuensis. Han hadde sin faglige bakgrunn fra naturgeografi og i tidlige år var han spesielt opptatt av isbreer, hvordan de virker og påvirker landskapet, hvordan de påvirkes av klima og hvordan breenes store vannmagasiner kan utnyttes. Svartisen var spesielt gjenstand for hans nitide studier. Det var typisk at Roger som geograf ikke bare interesserte seg for naturen og dens virkemåte, men at han også engasjerte seg for bruken av naturen. Allerede tidlig i sin faglige karriere tok han opp og skrev om bruks- og verneinteresser knyttet til breene. Roger var systematisk i alt han gjorde og derfor interesserte han seg gjennom hele sitt yrkesaktive liv for metode og metodeutvikling. Han hadde inngående kjennskap til kart, kartproduksjon og karttolkning, en kunnskap han formidlet til mange kull av studenter på en engasjerende og interessevekkende måte. Etter hvert ble Roger mer og mer opptatt av samfunnsgeografi og han jobbet lenge med friluftsliv og turisme. Han hadde mye kontakt med Miljøverndepartementet og bidro blant annet med utformingen av departementets friluftslivspolitikk. Turisme var et annet av Rogers interessefelt og han gjennomførte flere forskningsprosjekter om turisme og ringvirkningene av turisme i Norge og i norske lokalsamfunn. I senere år arbeidet han mye med kyst og kystsoneforvaltning og han leverte originale bidrag til analysen av konflikter omkring bruken av vår lange kyst, spesielt strandsonen. På dette feltet gjorde han viktig nybrottsarbeid, både faglig-vitenskapelig og mer anvendt-praktisk.

Roger Bennett var en god kollega, en kollega vi ble glad i og som vi satte stor pris på. Han hadde også evne til å interessere seg for hva andre forskere holdt på med, ikke bare hva han selv gjorde. Han likte å undervise og han var en utmerket pedagog og han hadde alltid et godt lag med studentene.

Han satte alltid instituttets interesser foran sine egne og han brukte mye tid på fremme instituttets saker. Ikke minst var han opptatt av internt samarbeid med tanke på å styrke og profilere fagmiljøet. Faglig spesialisering og fordypning er et typisk trekk ved forskningsmiljøenes nyere utvikling, og dette gjaldt også Roger, men han hadde også evne til å se sammenhengene i faget og mellom kollegaer og forskere. Han var en miljøskaper og en team-bygger. I to perioder var han instituttstyrer, sist fram til utgangen av 2001. Han deltok også engasjert på fakultetsnivå, og i en periode var han leder av fakultetets undervisningsutvalg. De siste par årene av yrkeskarrieren brukte han ved Senter for miljø- og ressursstudier, til han valgte førtidspensjon i 2005.

Den gode humoren var alltid tilstedeværende hos Roger, enten det var i forelesningssalen, under lunsjen eller i felt med kollegaer og studenter. Han var en utmerket kokk og under mange feltkurs vartet han ofte opp med de deiligste retter basert på havets ressurser og det som ellers var tilgjengelig. Vi har mistet en god kollega, men vi har mange gode minner fra den tida han var midt iblant oss. Våre tanker går til Brit, Christopher og Ingvild som har mistet sin mann og sin far.

Venner og kollegaer ved Institutt for geografi

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed