Millionbyge over klimaforskningen

Publisert:15. september 2008Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Forskerutdanningen i klimadynamikk får 24 millioner kroner i tilskudd. Pengene følger den nye statusen som nasjonal forskerskole. Skolens leder, Tore Furevik, er ikke misfornøyd med det.

Det er Norges forskningsråd som drysser millionene over forskerskolen i klimadynamikk på det matematisk-naturvitenskaplige fakultet. Forskerskolen ”Climate Dynamics”, var en av fem som nådde opp i søkerrunden av totalt 27 søkere. To av de fem nasjonale forskerskolene ligger i Bergen,  forskerskolen ”Business Economics and Administration” er lagt under Norges Handelshøyskole. Fordelt over åtte år får de bergenske forskerskolene 24 millioner kroner i tilskudd.

På Bjerknessenteret har forskerutdanningen i klima eksistert i to år allerede, i samarbeid med Nansensenteret, havforskningsinstituttet, institutt for geovitenskap og geofysikk. I følge forskerskolens leder, Tore Furevik, ligger den største forskjellen i det følger bevilgninger med statusen som nasjonal forskerskole.

– Forskerskolen vi har hatt til nå er en måte å organsisere forskerutdanningen på, men siden det ikke har fulgt midler med, har aktiviteten blitt begrenset. Nå blir det et helt annet aktivitetsnivå, med satsing alt fra administrativt til websider, sommerskoler og spesialistkurs, sier Furevik, professor ved geofysisk insitutt.

Den nye forskerskolen studerer det som styrer klimaet, ikke klimaeffekter. Forskerskolen blir også sterkere knyttet til UiB, under ledelse av Geofysisk institutt.

Kommunikasjon og formidling
Forskerskolen i klimadynamikk har som mål å etablere en internasjonal forskerutdanning innen klimadynamikk. Feltet rommer mange fagfelt i studier innen atmosfære, hav og is. Utdanningen skal sørge for at studentene får dybdekunnskap innen sitt spesialfelt, samtidig som man får kunnskap på tvers av sine fagfelt.

– Behovet for formidling innenfor klima er sterkt i dag. Vi har klimavariasjon, bildet er komplisert. Det er behov for en helt ny generasjon forskere som kan løfte blikket fra sin lille nisje og se helheten, sier Furevik.

Furevik peker på at også kurs som gir innsikt i politiske og samfunnsmessige utfordringer også har sin plass i utdanningen, i tillegg til mer kommunikativ kunnskap.

–Vi gir også foredrag på tvers av forskningen, med formidling, kommunikasjon og prosjektledelse, alle slike tverrfaglige kunnskaper som vil være nyttige senere i forskerkarrieren, sier Furevik.

Nasjonalt nettverk
Forskerskolen vil bidra til at studentene får ta del i et nasjonalt nettverk innenfor klimaforskning. Furevik regner med femti stipendiater rundt om i Norge som vil være aktuelle deltakere i forskerutdanningen. Skolen opererer ikke med et øvre tak og åpner for flere faggområder. I tillegg har forskerskolen nær kontakt med tilsvarende forskerutdanninger i Stockholm og København.

– Dette blir en unik sjanse for studentene å ta del i et stort nettverk innen klimaforskning. Vi har samarbeid med Edinburgh i forhold til kommunikasjonstenkning og spesialistkurs med rene klimaforskere fra England og USA, sier Furevik.

I tillegg til at forskerutdanningen blir bedre for studentene, tror Furevik at det også bli bli bedre vilkår for veiledere. Slik intensjonen er bak forskerskolene regner han med det også blir bedre kontakt mellom fagmiljø på institusjonene i landet. 

– Hva betyr tildelingen for dere?
– Det betyr mye. En slik bevilling er et godt trekkplaster for utdanningen. Kanskje kan vi holde på flere studenter, at flere velger forskning i stedet for det private næringsliv. Jeg håper et spennende forskningsmiljø vil gjøre forskning mer attraktiv, sier Furevik.

To nye doktorgradsstillinger
De nye nasjonale forskerskolene i Bergen, Stavanger, Oslo og Trondheim får hver sine 24 millioner kroner tildelt over åtte år. Forskerskolen i strukturell biologi i Tromsø får tildelt 19 millioner kroner.

Det er regjeringen som har gitt Forskningsrådet i oppdrag å etabelere en ordning med nasjonale forskerskoler i Norge. Ordninga skal i verksettes i høst og er et samarbeid med Universitets- og høgskolerådet. Formålet med de nasjonale forskerskolene er å heve kvaliteten på forskerutdanningen. Det skal være basert på et nettverk av fagmiljøer og styrke samarbeidet mellom institusjoner innenfor faglige spesialiseringer.

De fem partnerne i forskerutdanningen i klimadynamikk i Bergen er Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet, institutt for geovitenskap og geofysisk institutt ved UiB. Forskerutdanningaen samarbeider også med universitetet i Oslo, Stavanger, Tromsø og Svalbard.

– Skolen blir koordinert fra geofysisk, men det er hele det gode klimaforskingsmiljøet i Bergen vi kan takke for at vi har fått statusen, sier Furevik.

Som en bonus til bevilgninga opprettes det to nye doktorgradsstillinger tilknyttet forskerutdanningen, en gitt fra UiB og en fra det matematisk- naturvitenskaplige fakultetet.

 

 

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed