Bergen museum kan bli ny storstue

Publisert:28. september 2008Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Bergen museum kan bli UiBs nye praktbygg, med rom for gourmetrestaurant, representasjoner og festivitas. Kostnaden for restaureringen er anslått til 400 millioner kroner. Målet er at bygget skal stå klart innen 200-årsmarkeringen av grunnlovsdagen i 2014.

Rektor Sigmund Grønmo vil gjøre Bergen museum om til en storstue for universitetet og Bergen by. Årgangsvin og krystallkroner skal inn der utstoppede antiloper og flere tusen fuglearter står på lager i dag. Lokaler som nå er gjenlåste skatter skal pusses opp til praktfulle festsaler.

Staten skal betale mest, men også private formuende inviteres til spleiselaget.

­– Vi tar sikte på å få løftet fram det mest monumentale bygg i Bergen, som en mer markert del av universitetet og byen, slik bygget var ment, sier Sigmund Grønmo.

Museumsbygget, som likner Slottet på forsiden og Stortinget bak, ruvet i andre halvdel av 1800-tallet alene på Nygårdshøyden. I dag har bebyggelsen krøpet rundt, og funksjonen til huset er begrenset. Det vil Grønmo ha en endring på, og ifølge rektor har han støtte for planene fra ordfører og Bergen næringsråds direktør.

Endringene innebærer at;

  • 2. etasje i nordføyen blir en gedigen festsal.
  • Tårnsalen, som ligger over inngangspartiet, skal bli et flerbruksrom og festsal nr. 2, etter modell fra det britiske underhuset (se arkitekttegning).
  • laboratoriene og kontorene i sørfløyen flyttes ut av bygget, slik at utstillingene i hovedsak konsentreres i denne delen av bygget, med egen inngang.
  • dagens inngang blir representasjonsinngang med rød løper som naturlig trappepryd.
  • nederste etasje i den såkalte Rotunden kan bli gourmetrestaurant, med åpning ut til museumshagen. I kjelleren er det rom til byens beste vinkjeller. 
  • bygget døpes om til Universitetsmuseet i Bergen, Botanisk hage skal hete Universitetshagen og Muséplass skal vike for Universitetsplassen.
  • Museumshagen åpnes opp til Studentsenteret.

Rektor ser for seg FN-konferanser om klima, kongemiddager og doktorgradspromosjoner. Bygget skal kunne brukes av byens samfunnsliv, næringsliv, kulturliv, borgere og myndigheter, slik Haakonshallen og Grieghallen blir brukt i dag.

Lukket orientering
Rektor har vært svanger med tankene siden han så ut på Muséplass tidlig i sommer og tenkte at det var feil navn på den sentralt beliggende plassen, den måtte omdøpes til Universitetsplassen. I sommer var rektor og universitetsdirektør på omvisning i bygningen og kom over bortgjemte, nedstøvede saler. Frem til nå har han innviet en liten gruppe i ideene som har utviklet visjonene sammen med Bjerk & Bjørge arkitekter.

Torsdag sist uke, etter det ordinære styremøtet, tok rektor og universitetsdirektør styret med på en omvisning på Bergen museum. Orienteringen ble gitt uten at den var oppgitt i sakslisten til styremøtet. Her fikk styret titte bak dører som nesten aldri åpnes og høre ledelsens visjoner for bygget for første gang.

Ett av målene med omvisningen skal ha vært å få en tilbakemelding fra styret på hvorvidt planene var verdt å satse videre på. Siden orienteringen ikke var en del av det ordinære sakskartet ble det ikke gjort noe vedtak. Men rektor bekrefter at tilbakemeldingene var gode.

Et spleiselag
Den totale prislappen på ombyggingen er anslått til ca 400 millioner kroner. Grønmo forutsetter at staten tar hovedansvaret for finansieringen, siden bygningen uansett må rehabiliteres dersom forskningen og samlingene fortsatt skal lokaliseres ved museet. Riksrevisjonen ga Bergen museum sterk kritikk i sin rapport i sommer, blant annet for manglende vedlikehold av bygningene.

Samtidig ser rektor for seg at finansieringen baseres på en dugnad der private også deltar. Da bygget ble reist på 1800-tallet var det nettopp gjennom et spleiselag mellom staten, Bergen kommune og byens borgerskap.

– Kan Bergen by og staten være bekjent av at dette bygget står og forfaller, når de nå har pusset opp Urbygningen og Aulaen i Oslo ved Karl Johan for mange hundre millioner, spør Grønmo retorisk.

Han trekker videre parallellen til hovedstaden, og viser til at Karl Johans gate i Oslo leder opp til statuen av den svensknorske unionskongen Karl Johan foran Slottet. I Bergen fører Christies gate forbi Festplassen til Muséplass hvor statuen av grunnlovsfader Wilhelm F. K. Christie troner foran Bergen museum.

Bortgjemt og bortglemt
På Høyden blir tatt med på omvisning av museumsvert Stig Andreassen dagen etter den lukkede styrerunden. Vi går opp trappehallen, den såkalte rotunden, til 2. etasje. Men videre opp til 3. etasje stenges prakttrappen av et grått tau.

– Nesten ingen har gått opp denne trappen på mange år, så du er en av de veldig få privilegerte. Jeg skulle gjerne ønske det var mange flere privilegerte, sier Andreassen og tråkker over tauet.

Han viser rundt i Tårnsalen. Rommet er luftig og omkranset av gallerier i to etasjer. Store klaser av kaldtvannskoraller henger nedover rekkverkene, de høye vinduene er lukket med plater. Langs den ene veggen av Tårnsalen er flere mindre rom snekret opp av tynne plater. Mange tusen dyr står lagret på hyller og i esker, luften er mettet av støv.

– Før var det stor prestisje å ha utstilling her oppe. Det er synd å bruke disse flotte, ærverdige lokalene som lager. Det er nesten en skam, mener Andreassen.

Ansatte ved Bergen museum er positiv til idéen om rehabilitering av museet. Styrer for De naturhistoriske samlinger, Ingvar Byrkjedal, sier at bygget ikke egner seg til forskning med biosystematiske samlinger.

– De fleste av oss ser på dette med positive øyne, vel og merke hvis vi får gode arbeidsforhold andre steder. Men det skal ikke så mye til. Museet er en gammel bygning, og klimastyring trenger vi ikke tenke på fordi det er helt umulig å få til, sier Byrkjedal.

Dersom forskerne og teknikerne blir flyttet til Realfagsbygget, vil de være samlet med resten av det biologiske fagmiljøet. Dette anser Byrkjedal som en stor fordel.

– ­Ferdig til 2014
Med grunnlovsfaderen på sokkel foran Bergen museum, er grunnloven en viktig brikke i rektors visjoner. Det var Wilhelm F.K. Christie som var drivkraften bak opprettelsen av et museum i Bergen, og det var han som grunnla museet i 1825, da i et annet bygg.

Grunnsteinen for dagens museumsbygning ble lagt ned på 50-årsdagen for grunnloven i 1864.

– Jeg mener vi må komme raskt i gang slik at vi er ferdig i god tid før markeringen av 200-årsjubileet til grunnlovsdagen i 2014, sier rektor Sigmund Grønmo.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed