Trosser forskningstradisjon

Publisert:18. juni 2008Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Hvorfor skal tekster for barn bare leses som barnelitteratur, spør Nina Goga i sin doktorgradsavhandling. – Det er arrogant og ignorant at forskere på allmennlitteratur utelukker noen tekster fordi de er skrevet for barn, sier hun.

Ifølge Nina Goga er den tradisjonelle barnelitteraturlesningen for opptatt av å definere hva som er barnelitteratur, samt å identifisere ulike lesere i tekstene. Goga mener tvert imot dette er en diskusjon som stenger litteraturen inne.

– Jeg vil se barnelitteraturen i en annen sammenheng. At det er sjelden man ser tekster for barn lest inn i en grunnleggende litteraturteoretisk sammenheng, har alltid provosert meg veldig, sier Goga.

Hun mener litteraturforskere lever i enkle forestillinger om hva barnelitteratur er, og at litteraturforskere utelukker noen tekster fordi de er skrevet for barn. Ifølge henne preger denne holdningen både allmenn litteraturvitenskap og nordisk på UiB. Goga viser til Årboka. Litteratur for barn og unge, som speiler hva som skjer på feltet hvert år. I følge henne viser Årboka at det ikke er i Bergen det skjer ting på feltet.

– I den grad barnelitteratur blir tatt opp som et emne på UiB, blir barnelitteraturen sett for seg selv. Det er isolerende. Hvorfor ikke se på tekstene sammen med andre fra en tidsperiode, eller i en tematisk sammenheng, spør Goga.

- Godt av ny lesning
Nina Goga disputerte nylig på UiB med avhandlingen ”Kunnskap og kuriosa. Merkverdige lesninger av tre norske tekstmontasjer for barn og unge.” .

I avhandlingen undersøker Goga hvordan kunnskap og kuriosa er samlet, ordnet og forstått i tekstsamlinger av Einar Økland, Svein Nyhus og Ragnar Hovland. Selv om tekstene som ligger til grunn for avhandlingen er tekster for barn og unge, unnlater Goga bevisst å gå inn i barnelitteraturens forskningstradisjon.

– Man kan si at hele avhandlingen avviser forskningen på barnelitteratur. Jeg skriver ikke noe om det, og viser i liten grad til det som er gjort tidligere. Jeg har kanskje vært frekk når jeg har gjort dette, men jeg mener at feltet har godt av min lesning, sier Goga. 

I sin egen doktoravhandling behandler den ferske doktoranden de tre tekstsamlingene av Hovland, Nyhus og Økland som litteratur, uavhengig av at tekstene er skrevne for barn. Tekstsamlingene blir lest parallelt med Walter Benjamins tenkning rundt litteratur og montasje.

– Jeg studerer montasjen i ulike konstellasjoner. I hver enkelt tekst har jeg tatt ut små tekster og sett på hvordan de er satt sammen, for eksempel to biografiske tekster. En av Økland om Per Sivle, en annen av Hovland om Elvis Presley. Det er to minibiografier, jeg sammenligner hvordan disse er komponert i forhold til tradisjonelle biografier for barn og unge. Tekstene utfordrer konvensjonen i den etablerte biografisjangeren. De viser frem brudd og kontraster, får det til å oppstå møter, sier Goga.

Avhandling som montasje
– Det du har gjort er nybrottsarbeid, sa 1.opponent Terje Borgersen, professor ved institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU, da Nina Goga disputerte for doktorgraden.

Både første- og andreopponenten hang seg opp i formen Goga har valgt. Det fordi hun i sin avhandling bryter den tradisjonelle avhandlingssjangeren.

– Jeg oppfordrer leseren til å lese langs andre linjer. Avhandlingen er ikke skrevet på den vanlige måten der man har en teoretisk del, en drøftingsdel og så videre. Teksten er skrevet på kryss og tvers, på samme måte som tekstene som er utgangspunktet for avhandlingen, sier Goga.

– Hvorfor har du valgt denne formen?

– Det har å gjøre med en grunnleggende tenkning om lesing og skriving for meg. Det er en utfordring jeg har jobbet med i mange år, fra hovedfaget mitt i litteraturvitenskap i 1993. Jeg prøver å parallell-lese en teoretisk og estetisk tekst, sier Goga.

Det å parallellese mener Goga ligner montasjens form, der det handler om en romlig struktur i stedet for en hierarkisk struktur. Også i selve utformingen av avhandlingen har Benjamins tanker rundt montasjen vært viktig. Goga framhever en setning fra Benjamins passasjeverk, omtrentlig oversatt slik: ” Om dette arbeidets metode, litterær montasje, om dette har jeg ingenting å si, bare å vise”.

– Har det en verdi i seg selv å bryte en sjanger?

– Ja, det har med ulike tilganger og innganger til et materiale å gjøre. Det finnes en dominerende hierarkisk måte å gjøre det på. Det som driver meg er å utfordre etablerte framstillingsformer eller ulike meningsdannelser og å undersøke det som marginaliseres av disse, sier Goga.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed