Jusstudenter tatt for ulovlig samarbeid

Publisert:11. april 2008Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Universitetet har avdekket omfattende juks blant jusstudenter. Det dreier seg om ulovlig samarbeid om obligatoriske oppgaver, og over 200 studenter er involvert

Universitetet i Bergen sendte i går ut brev til 205 jusstudenter som de mener har opptrådt i strid med studiereglementet. Her varsles de om at saken er sendt til behandling hos Den sentrale klagenemd, som så skal bestemme hvilke konsekvenser dette eventuelt får for studentene. De har alle levert oppgaver i 2006 og 2007 hvor teksten er nærmest identisk med en annens arbeid.

– Dette er en svært alvorlig sak. Et så stort sammenfall mellom besvarelsene er klart i strid med bestemmelser i UiBs regelverk og med akseptabel akademisk praksis, sier rektor Sigmund Grønmo, og viser til kravet om  selvstendighet.

Han peker på det grundige og tidkrevende arbeidet som fakultetet har lagt ned i denne saken. 

–  I forbindelse med kvalitetssikringen av våre studieopplegg vil vi fortsatt legge stor vekt på å forebygge, avdekke og reagere på studentfusk, sier Grønmo.

Noen gjengangere
Som følge av Kvalitetsreformen ble det gamle cand. jur-studiet på 6 år erstattet av en femårig integrert master.  Studieplanen bygger på en kursmodell, der studentene tar kurs på mellom åtte og 17 studiepoeng de tre første studieårene. Studentene er da inndelt i arbeidsgrupper med ti i hver gruppe. Det skal leveres flere oppgaver for å få de ulike kursene godkjent og for å kunne gå opp til eksamen.

I studieplanen for masterstudiet står det at alle besvarelser som leveres for godkjenning eller sensur skal være studentens egen. Ved innlevering må de også i de fleste tilfeller bekrefte at oppgaven er selvstendig arbeid. I noen få tilfeller har gruppeleveringer vært tillatt, men da skal det bare leveres ett eksemplar med alle navnene påført.

Det juridiske fakultet sitter likevel nå med en stor bunke oppgaver hvor to og to har samarbeidet om selve teksten. Det er også eksempler på at tre og fire har levert svært likelydende oppgaver. Noen navn går igjen flere ganger, mens andre har samarbeidet unntaksvis.

– Vi vet ikke om studentene har samarbeidet og blitt enige om det endelige utkastet i fellesskap, eller om det er snakk om kopiering. Det er lov å drøfte oppgave og disposisjon, men de tilfellene vi forfølger dreier seg om omfattende, ordrette sammenfall, og kan ikke skyldes villfarelse av hvor grensene går, mener dekanus ved Det juridiske fakultet, Ernst Nordtveit.

– Ikke mangel på informasjon
Leveringen av oppgavene foregår i stor grad elektronisk i løpet av de tre første studieårene. Siden høsten 2006 har også innleveringssystemet kunnet identifisere tekstlikhet. For å undersøke eventuelt sammenfall nærmere ble samtlige oppgaver fra høsten 2006 og våren og høsten 2007 også gjennomgått av tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus. Programmet rapporterte om flere funn. Disse ble så undersøkt av saksbehandlere ved fakultetet.  De oppgavene som hadde et overveiende sammenfall (rundt 70 prosent) ble så gjennomgått av en professor som rapporterte til fakultetsledelsen.

Denne gjennomgangen førte til at et mindre antall besvarelser ble luket ut fordi det dreide seg om blant annet gjengivelse av spørsmålstekst eller sitater fra lovverk.

– Fakultetet la ut en presisering av denne regelen på Studentportalen først sent i fjor høst og sendte ut et skriv på samme tid. Hvorfor det? 

– Det var for å tydeliggjøre kravet til selvstendighet og motvirke at flere ville prøve seg. Vi legger imidlertid til grunn at studentene som det gjelder, har visst om at de obligatoriske oppgavene må skrives individuelt, sier Nordtveit.

Mener det er et godt opplegg
– Den nye studieplanen i rettsvitenskap fikk departementets utdanningskvalitetspris i 2004. Tyder denne juksesaken på at kursmodellen med obligatoriske gruppemøter og innleveringer er for krevende for studentene?

– Vi er klar over at dette er en arbeidskrevende modell, men vet også at det er et pedagogisk godt opplegg. Det at vi nå har avdekket at rundt fjorten prosent har ønsket å redusere arbeidsbyrden ved å samarbeide på denne måten, vil ikke føre til at vi gjør endringer. Vi har ellers gode resultater, og synes bare det er synd at så mange kan ha ødelagt for seg selv, understreker dekanen.

Studentene som er anklaget for juks, har en frist på 14 dager for å uttale seg etter at de får en henvendelse fra klagenemden. De har krav på noe juridisk bistand etter de satser som gjelder for fri rettshjelp. De enkelte sakene blir påvirket av hvor mange tilfeller studenten er innblandet i, og klagenemden kan bestemme seg for både henleggelse, advarsel, annullering av kurset og utestenging fra studiet i et halvt år eller i et helt år.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed