Her er årets Meltzervinnere

Publisert:6. mars 2008Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Under Meltzerfondets årlige prisdryss mottar professorene Ole Didrik Lærum og Siri Meyer heder for sin formidlingsvirksomhet. Postdoktorene Tom Eichele og Christian Jørgensen får pris som yngre fremragende forskere.

Alle de fire prisvinnerne får 100.000 kroner hver. Vanligvis deles prisene ut 8. mars, som er dagen Lauritz Meltzer ble født. Siden den i år faller på en lørdag er den høytidlige Meltzermiddagen med utdeling utsatt til mandag.

Professor i patologi, Ole Didrik Lærum, får da belønning for sine mange tiår med forskningsformidling i både dagspresse, tv og radio, foredrag og bokform. De siste årene har han konsentrert seg mest om historiske bøker, deriblant en bok om de såkalte gamledoktorene. I fjor gjorde han seg også bemerket med en kronikk i Aftenposten som advarte mot måten forskningsstoff ofte blir brukt på.

– Det har blitt vanskeligere å drive god forskningsformidling. Samtidig som mediene er på jakt etter sensasjoner, brukes forskningsstoff som et ledd i markedsføringskampanjer til institusjoner og kommersielle aktører, sier Lærum, som mener at dette lett svekker forskningens troverdighet.

Ærlig og humoristisk
Skal folk kunne ha tillit til forskerne, må det som bringes ut være pålitelig. Han forstår at en del forskere skremmes av måten mye forskningsstoff presenteres på, men legger vekt på betydningen av å gjøre forskningsresultater tilgjengelig. Dette var også budskapet i boken hans ”Forskning til frokost”.

– Vi må derfor være ærlige med det vi formidler og være villige til å revidere det fortløpende. Forskning er en prosess som vi ikke alltid vet hvor ender opp, og det som man tror er rett i dag, trenger ikke være det i morgen. Dette må vi være tydelige på for at ikke folk skal føle seg lurt, understreker Lærum.

Selv har han hatt god erfaring med å bruke humor i forbindelse med forskningsformidling. Han viser spesielt til bøkene om biologiske rytmer og forskningsprosessen som han ga ut på 80-tallet. I ”Mennesket og biorytmene” beskriver han på en humoristisk måte hvordan grunnforskning på biologiske rytmer er knyttet opp til folks hverdagsliv. I ”Den forunderlige vitenskapen”, som også er kommet i svensk utgave, er et helt kapittel viet humor i medisin og vitenskap .

Lærum vet imidlertid at det å bruke humor i forskningsformidling er en hårfin balansegang.

– Det kan lett tippe over til klovneri. Mediene kan også skape helter over natten. Forskningsformidling må derfor være vederheftig - forskerne må stå inne for det de gjør, mener Lærum.   

Trives i krysningsfelt
Den andre som får prisen for fremragende formidling, er professor i kunsthistorie Siri Meyer. Hun har et bredt interessefelt, og i tillegg til kunstvitenskapelige problemstillinger har hun vært opptatt av mer generelle kultur- og samfunnsproblemer knyttet til makt og demokrati. Også innenfor formidling gjenspeiles mangfoldet. Hun har bidratt i ulike medier og skrevet flere bøker, nå sist om det innovative mennesket.

Kunstprofessoren har nok utmerket seg mest med å gå nye veier innen forskningsformidling. Gjennom prosjektet ”Makten går til scenen”, nærmere bestemt Nationaltheatret, utviklet hun for eksempel en ny sjanger kalt ”Perfomativ kunnskapsformidling”. Her samarbeidet Meyer med en dramatiker og en regissør om en teatral presentasjon av maktforskning. Meyer har også vært utstillingskurator i forbindelse med forskningsformidling.

– Jeg liker å bevege meg i grenselandet mellom det som regnes som forskningsformidling og kulturelle uttrykk. Gjennom formidlingsprosjektene får jeg nye innspill og impulser som beriker forskningen, samtidig som jeg tror det styrker interessen for vitenskapen, sier Meyer.

I tillegg til å ta i bruk visuelle uttrykk er hun også glad i å skrive, og også her prøver hun ut nye sjangre. Meyer viser for eksempel til boken ”Ibsen på frifot”, som er narrativ sakprosa. Her lar hun nasjonalsymbolet møte sine karakterer på gaten anno 2006 og den kjente dikteren svarer også på tekstmeldinger fra ungdom. Boken møtte en del kritikk, blant annet fra Det faglitterære fond i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, fordi den fjernet seg fra sakprosa.

– Ros-kulturen er kanskje ikke den som er mest utviklet innen akademia, så det gjør denne prisen for fremragende formidling ekstra gjev, smiler hun.

Pris for hjerneforskning
Post-doktor Tom Eichele  tildeles Meltzerfondets pris for yngre forskere for sitt arbeid om hvordan hjernen bearbeider sensorisk informasjon.  Eichele er utdannet lege og tilhører forskergruppen i kognitiv nevrovitenskap/fMRI-gruppen ved Det psykologiske fakultet. Forskningen hans har blant annet påvist at hjernen kan vise tegn til demens lenge før pasientene merker symptomene.

De siste tre år har han publisert to artikler i Proceedings of the National Academy of Sciences of the USA, som rangeres som det tredje tidsskriftet etter Science og Nature. En tredje artikkel er nå under revisjon for publisering. Å ha fått antatt tre artikler i PNAS i en treårsperiode er sannsynligvis en norsk rekord.

– Det er en ære å få så positiv støtte på det man gjør, sier Eichele, som trives godt i Bergen og i fagmiljøet. Da han under legestudiet utviklet sin forskningsinteresse, sendte han blant annet en henvendelse til professor Kenneth Hugdah,l som leder gruppen i kognitiv nevrovitenskap. Han fikk rask respons. Nå har han ingen planer om reise tilbake til Tyskland.

Bidro til nytt fagfelt
Gjennom sin PhD og sitt postdoc-prosjekt ved Institutt for biologi har den andre unge prisvinneren, Christian Jørgensen, bidratt til å etablere et nytt fagfelt ved UiB innen fiskeevolusjon. Deres forskning viser at intensivt fiske ikke bare påvirker kortsiktige variasjoner i fiskepopulasjoner, men også gir langsiktige effekter i form av endret genetikk og voksen størrelse. Funnene ble i fjor presentert i det anerkjente tidsskriftet Sciences policy forum, hvor grunnforskning oversettes til praktiske politiske spørsmål.

Allerede i 2005 fikk Jørgensen en såkalt ”kallelse” til en postdoc-stilling ved University of California Santa Cruz, USA av en ledende evolusjonsbiolog. Jørgensen valgte likevel å bli ved UiB for å bidra til å etablere den nye forskningsgruppen.

–  Dette miljøet har gitt meg en vakker akademisk barndom. Det er så flott å vokse opp i en inspirerende forskergruppe hvor alle støtter hverandre, og hvor man stoler på de unge. Her har det ikke vært noen kniving eller sjalusi, sier Christian Jørgensen, og understreker at når det går bra for noen er det fordi alle har bidratt.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed