Hederspris til Wærness

Publisert:1. februar 2008Oppdatert:2. oktober 2013, 10:03

Professor Kari Wærness ble i helgen tildelt Sosiologforeningens hederspris og ble onsdag feiret med en liten markering på Sosiologisk institutt ved UiB.

– Jeg er stolt og glad over å få en slik pris. Kvinneforskning gir lite prestisje, så en slik anerkjennelse gir inspirasjon til å jobbe videre, sier Kari Wærness.

Sosiologforeningens hederspris ble etablert i 1995 og går til personer som på fortjenestefull måte har preget norsk sosiologi gjennom miljøbygging og forskning.

– Kari Wærness har gitt sentrale bidrag til norsk sosiologi, og har vært med å bygge opp et eget miljø for kvinneforskningen i Bergen, sier Lars Mjøset i hederspriskomiteen.

Stoppet av været
Wærness var i helgen på vei for å motta prisen på Norsk Sosiologforenings vinterseminar på Sanderstølen ved Gol, men været fikk henne til å snu på Voss. Snøen dekket togsporene og veien videre med buss ble så kronglete at den 69-årige professoren vendte nesa tilbake til Bergen.

Hun endte opp på Hotell Terminus, hvor hennes mann og Studentersangforeningen holdt ball. Der ble det satt opp telefonforbindelse med Sosiologforeningen og Lars Mjøset.

I sin hederstale trakk Lars Mjøset fram Kari Wærness’ forskning som et empirisk bidrag til positivismekritikken, som etablerte seg som teoretisk disiplin samtidig som Wærness slo seg fram som sosiolog på 1960- og 70- tallet.

– Der kretsen rundt Hans Skjervheim gjennom filosofiske utlegginger avklarte grunnbegrepene i samfunnsforskningen og kritiserte modeller forankret i forestillinger om instrumentell fornuft, tilnærmet Wærness seg samme spørsmål gjennom grundige empiriske studier av kvinners arbeid i og utenfor hjemmet. Ved å analysere store datasett, noe filosofene ofte avskrev som positivisme, fremmet hun mye av den samme kritikken og illustrerte hvordan handling forutsetter gjensidig forståelse og evne til innfølelse, sier Mjøset.

Ulønnet arbeid
I Statistisk Sentralbyrås tidsbruksundersøkelse brukte man på 1970-tallet betegnelsen ”egenarbeid”. Wærness erstattet denne med ”ulønnet arbeid” og definerte omsorgsarbeid som en viktig del av dette. I en periode da kvinnenes yrkesdeltakelse økte kraftig, satte samfunnsforskere med basis i kvinnebevegelsen fokus på kvinners uforholdsmessig store andel av omsorgsarbeid i hjemmet.

Kari Wærness har i sin forskning studert den særlige rasjonaliteten som preger det omsorgsarbeidet særlig kvinner utfører i hjemmet og i velferdsstaten. Lars Mjøset trekker fram hvordan hun med solid empirisk basis viser verdien av de samme begrepene om forståelse og innlevelse som filosofene bare behandlet på rent teoretisk nivå.

– Denne kvinneforskningen ble bakgrunn for reformer i den norske velferdsstaten. Disse rettet opp skjevheter som hadde virket i mennenes favør. Eksempler er innføring av pensjonspoeng for omsorgsarbeid i hjemmet, sier Mjøset.

– Det var artig at Mjøset trakk fram aspekter ved egen forskning som jeg ikke har reflektert over tidligere. Jeg gikk i min tid på enkelte seminar med Skjervheim og syntes tenkningen var spennende, men teori i seg selv har aldri fascinert meg. Jeg er mest opptatt av hva teori kan bidra med empirisk, sier Wærness.

For tiden arbeider Wærness med omsorg i et afrikansk perspektiv og forsøker å finne ut om tankene hennes kan gjøres relevante i en helt annen kontekst.

 

 

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed