35 år med loven i hånd

Publisert:4. oktober 2007Oppdatert:2. oktober 2013, 10:03

Professor Edvard Vogt ønsket at jusstudenter skulle ta et sosialt ansvar ved å sikre rettshjelp for svake grupper. Derfor tok han initiativet til å etablere Jussformidlingen. 35 år etter sitter jusstudent Janfrid Ramsvik og gir juridisk veiledning til folk som kontakter Jussformidlingen.

– Med så lite praksis på jussen er denne erfaringen uvurderlig, sier Janfrid Ramsvik som selv går fjerde året på jus.

– Jeg kommer nok til å lære mer på det året jeg skal jobbe her enn hva jeg har gjort på studiet til sammen, mener hun.

Jussformidlingen ble startet i 1972 av nåværende professor emeritus Edvard Vogt. Siden den gang har de juridiske studenter som velger deltakelse i Jussformidlingen som del av sitt studium, gitt rettshjelp i cirka 70 000 saker.

Romerretten som forbilde
– Utgangspunktet for oppstarten av Jussformidlingen var ønsket om at menneskers verdier og behov for rettferdighet måtte bringes tilbake i juristutdannelsen, sier Vogt, som hadde reagert mot den rådende tekstbaserte læreprosessen, hvor ingen praksis var med i studiet. 

Vogt savnet at studentene fikk direkte kontakt med den problemløsende praksis, slik man så i romerretten. I romerretten ble ikke jussen definert som en teoretisk vitenskap, men som en praktisk kunst. Vogt ble så opptatt av denne tradisjon at han reiste til Roma, hvor han tilbrakte ti år etter at han tok sin juridicum i 1950. I Roma disputerte han for doktorgraden på latin.

Vogt syntes at jussen ble mer og mer fjernt fra det menneskelige i etterkrigstiden da samfunnslivet etter hvert ble dominert av en markedsideologi hvor advokatene ble mer og mer leiesoldater for de som kunne betale maksimalt for den mest effektive rettshjelp.

Under oppstarten av Jussformidlingen var Vogt førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole og hadde tidligere vært professor i Canada og Italia. Han hadde kjøpt en eiendom i Herman Fossgate 9 hvor han inviterte juridiske studenter til et orienteringsmøte.

Advokater fryktet konkurranse
– Opplegget var ikke min oppfinnelse, understreker Vogt. 

Han hadde sett ”Law Clinics” ved Amerikanske juridiske fakulteter og et liknende tiltak, Jussbuss var nettopp startet i Oslo.

– Bare navnet var min egen oppfinnelse. Enkelte advokater fryktet nemlig at vi kunne true deres lukrative monopol på rettshjelp. Navnet skulle berolige dem med at vi ville formidle de vanskelige klienter videre til dem. Navnets dypere betydning var imidlertid at vi skulle formidle rettferdige konfliktløsninger til rettsløse mennesker som ikke hadde råd til advokathjelp, forteller Vogt.

Den første gruppe studenter kunne snart overta ledelsen og administrasjonen.

– Et avgjørende bidrag ble gjort året etter av universitetslektor, senere jussprofessor og universitetsrektor Jan Fridthjof Bernt som klarte å få Det juridiske Fakultet til å overta prosjektet og inkludere deltakelse i Jussformidlingen som en del av jusstudiet, forteller Vogt.

Kamp om plassene
Det begynte i det små og virksomheten utvidet seg etter hvert som tilbudet ble kjent blant folk. Det først året var det 88 klienter som benyttet seg av tilbudet. På 80-tallet rundet klienttallet 1 000, mens det årlige antallet i dag er cirka 5 000 saker.

Siden den gang har Jussformidlingen vært anerkjent som en del av den juridiske utdanning. Det har utviklet seg sterkt videre med blant annet økonomisk støtte fra Justisdepartementet.

I dag er det hard kamp om å få jobbe ved Jussformidlingen. Alle saksbehandlere skal ha rundt 60 saker hver i løpet av den tiden de jobber her. 

– Det er flere spesielle henvendelser enn hva jeg hadde trodd da jeg begynte her. Vi får inn mye nabokrangler og erstatningsrett. Jeg tror nok mange har latt det gå over til å være snakk om prinsipper, sier hun.

 

.

 

 

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed