BORA utfordrer tidsskriftene

Publisert:28. september 2007Oppdatert:2. oktober 2013, 10:03

– Jeg ønsker publiseringsarkivet BORA velkommen, men først når Djupedal åpner pengesekken åpner vi Idunn, sier Vidar Røeggen, tidsskriftsredaktør i Universitetsforlaget.

Tirsdag var det felles lansering av publiseringsarkivet Bergen Open Research Archive (BORA) på Norges handelshøyskole. BORA er resultatet av et mangeårig samarbeid mellom UiB, NHH, Høyskolen i Bergen og Chr. Michelsen institutt. Hensikten er åpen tilgjengliggjøring av vitenskapelig materiale fra forskningsmiljøene i Bergen.

BORA har fått en felles overbygning der det nå på en enkel måte er mulig å navigere mellom de fire institusjonenes arkiver.

Åpner for egenarkivering
Det er inngått normalkontrakter mellom forfatter og forlegger ved utgivelse av litterære verk i tidsskrift i Norge. Avtalen lå klar i mars 2006, og åpner for egenarkivering av artikler. Det betyr at forfattere kan legge ut artikler på eget og/eller arbeidsgivers nettsted, og at de dermed kan gjøres tilgjengelige i arkivene til BORA. Standardavtalen er i tråd med internasjonale retningslinjer for å gjøre offentlig finansiert forskning gratis tilgjengelig på internett. Dette arbeidet knyttes gjerne til den såkalte open access bevegelsen.

– I Universitetsforlaget har vi benyttet standardkontrakten siden den ble klar, og jeg synes BORA er et flott initiativ. Vi kommer likevel ikke til å gjøre en database som Idunn gratis tilgjengelig, da vi har investert betydelige beløp i den og trenger abonnementsinntektene. På sikt frykter jeg også at BORA og egenarkiveringsordningen vil kunne undergrave tidsskriftenes næringsgrunnlag. Hvis nær sagt alle artikler er gratis tilgjengelige, kan våre abonnement gjøres overflødige, sier Vidar Røeggen, tidsskriftsredaktør i Universitetsforlaget.

Han mener Norge og Norden risikerer å miste flere velfungerende tidsskrift.

– Det er viktig at vi setter oss ned og snakker med myndighetene om hvordan dette best skal løses, sier Røeggen.

Han mener tidsskriftene for lett reduseres til den store stygge ulven, når de begrenser tilgangen til egne arkiver.

– Det er en dynamikk som lett går tapt i disse diskusjonene. Jeg tror samspillet mellom kommersielle aktører som spilles opp mot hverandre på et marked, er gunstig for norsk forskning. Danske utredninger tilsier dessuten at forleggerens rolle bør tas på alvor. Siden tidsskriftene må svare for støtten de får fra staten, er en viss konkurranse også god økonomisk politikk. Det dreier seg ikke om store mektige internasjonale tidsskrift, men om små norskspråklige aktører som opererer innenfor smale rammer.

Etterlyser kvalitetssikring
Arno Vigmostad, forlegger i Fagbokforlaget, mener Røeggens bekymring er overdrevet.

– Universitetsforlaget har eiendomsrett på sine tidsskrift og er i en noe annen situasjon enn oss. Det er mulig at et frislepp av artikler kan true virksomheten, men jeg tror det er tidsskriftenes konseptuelle og tematiske løsninger som sikrer de fleste abonnementene. Felleskatalogen med informasjon om legemiddel er for eksempel tilgjengelig på internett, men det trykkes og distribueres 50 000 eksemplarer av den hvert år, sier Vigmostad.

– Alle ser nok nytten av norskspråklige tidsskriftene, og jeg tror ikke vi kommer til å miste dem. Dessuten mottar tidsskriftene alt statlig støtte og det er ikke store summer som må til for å kompensere for tapte inntekter.

I motsetning til Universitetsforlaget, har Fagbokforlaget ikke sluttet seg til normalavtalen. Avtalene som benyttes er avhengig av tidskrift man publiserer i.

– Vi har en svært liberal praksis på dette området. Vi får ofte henvendelser om frigivelser, og svarer nesten uten unntak ja på disse, uavhengig av kontrakten som foreligger.

Egenarkiveringssystemet åpner også for prepublisering av tekster. Det innebærer for eksempel at artikler kan legges ut uten fagfellevurdering.

– Det bør etableres en slags gradering av tekstene som er tilgjengelige i forskningsarkivet, slik at uinnvidde får en slags informasjon om hvor pålitelig teksten de leser er. En viss kvalitetskontroll bør utvikles, sier Vigmostad.

Vil ha Norges Forskningsråd på banen
Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, åpnet tirsdagens lanseringen av BORA på handelshøyskolen.

Arne Jakobsson, leder av Norwegian Open Research Archives (NORA), fulgte opp med å innlede en paneldebatt. Han var mest opptatt av å fremme de positive sidene ved open access og egenpublisering.

– Jeg oppfordrer forskere til å lese kontraktene ved publisering og å sørge for at den åpner for egenarkivering. Artikler som gjøres tilgjengelige i open access siteres 50-250 prosent mer enn artikler med begrenset tilgang, forteller Jakobsson.

– Regjeringen har uttrykt seg positivt til open access løsninger og jeg har forventninger til det kommende statsbudsjettet. Jeg etterlyser også at Norges Forskningsråd tar stilling i saken. De har foreløpig ikke har sluttet seg til internasjonale retningslinjer om at forskning skal gjøres tilgjengelig i open access, sier Jakobsson.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed