Delte kake med nye kolleger

Publisert:9. august 2007Oppdatert:2. oktober 2013, 10:03

– Jeg har vært mange år i en kultur som er mye mer hierarkisk, og jeg skal ta med meg minst mulig av det, lovet Stein Haugom Olsen, professoren som kommer direkte fra Hong Kong for å lede Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.

Det ble ingen kamp om kakestykkene, til tross for at den nye instituttlederen hadde invitert alle sine 93 ansatte på bli-kjent-kaffe i det største seminarrommet som kunne oppdrives i HF-bygget.

– Ja, dette blir en spennende utfordring, sa Olsen da han åpnet døren for de mange som kom fra allmenn litteraturvitenskap og lingvistikk, humanistisk informatikk, klassisk filologi, kunsthistorie, nordisk og teatervitenskap. – Vi får håpe det gode oppmøtet gjenspeiler min popularitet, humret han og la til at riving av vegger kanskje burde være første oppgave å ta fatt på.

Møteplass
Den nytilsatte instituttlederen vektla betydningen av å kjenne de ansatte for å kunne ta gode beslutninger. Sammen med administrasjonssjef Solveig Steinnes vil han jobbe for at storinstituttet, som blir ett av fem på HF, ikke bare blir en administrativ overbygning, men også en sosial og fruktbar møteplass

Et viktig formål med tilstelningen i forrige uke var også å introdusere den nye administrative staben for de vitenskaplige ansatte.

– Dere lurer kanskje på hvor de er blitt av, men de er alle å finne her på HF-bygget – og snart i samme etasje også, sa administrasjonssjef Steinnes og presenterte hver enkelt av de tretten medarbeiderne sine.

Hele HF-bygget står nå på hodet på grunn av oppgraderingen av ventilasjonsanlegget, men målsettingen er at det skal være innflyttingsklart neste sommer. Tre av instituttene skal holde til her, mens Institutt for Arkeologi, historie, kulturvitenskap og religionsvitenskap har tatt over Sydneskvartalet. Griegakademiet,  Institutt for musikk, er på Nygård skole som UiB nå ønsker å kjøpe av kommunen.

Sett på som en outsider
Stein Haugom Olsen sier til På Høyden at han er glad for å være tilbake i gamlelandet igjen, og at han setter pris på at UiB satset på ham.

– Det er jo alltid en viss skepsis mot de som kommer utenfra. Man har ikke noen særlig erfaring med å rekruttere internasjonalt og det har nok blitt holdningsskapende. Selv da jeg søkte jobb ved Universitetet i Oslo, hvor jeg jo var ansatt tidligere, ble jeg sett på som en outsider etter det over ti år lange oppholdet i Hong Kong, sier Olsen, som sa opp jobben som Chair Professor of Humanities og Chair Professor of Philosophy ved Lingnan University  for å ta fatt på fireårsperioden som instituttleder ved UiB.

– Hvorfor ville du hit?

– Én ting var å fortsette mitt forhold til pensjonsfondet, men det viktigste var å komme tilbake til Norge og få nye utfordringer. Det er et stort ansvar jeg tar på meg, kanskje spesielt fordi jeg er rekruttert utenfra. Er man ikke fornøyd med meg etter fire år kan jeg sparkes - interne instituttledere går tilbake til sin gamle jobb på universitetet. Slik sett er jo disse nye lederjobbene litt tvetydige, påpeker Olsen.

Mer vekt på synliggjøring
– Hva er den største forskjellen mellom miljøet du kom fra og her?

– Det norske systemet har ikke vært konkurranseutsatt, og generelt sitter alle trygt i jobbene sine. Ved Lingnan University gikk alle på 2-3årige kontrakter og hver enkelt ble stadig evaluert, sier Olsen og legger til at han egentlig ikke tilhenger av slike forhold siden kontinuitet og trygghet er viktig i langsiktig forskning.

– Men samtidig har det norske systemet ført til at man spesielt på 60-tallet tilsatte mange som ikke har bidratt noe særlig på forskningsfronten og som det er vanskelig å gjøre noe med. En er nok mer forsiktig med faste stillinger nå, for feilansettelser har ikke universitetene råd til, sier han.

Den nye lederen ønsker å sette i gang forskningsfremmende tiltak som er holdningsskapende, og tror at mye kan utrettes ved større synliggjøring av forskningsresultatene. Selv om hans rolle nå primært er administrativ, vil han også forsøke å opprettholde sin status som forskningsledende ved å publisere i internasjonale tidsskrift. Han peker på at vitenskaplige ansatte ikke bare har en rett, men også en plikt til å forske.

– Det er imidlertid viktig å presisere at hvert fagområde har ulike tradisjoner for hvor de publiserer, og når det gjelder faglige målsettinger må hvert miljø bestemme sin egen retning. Det er nok kanskje særlig kvalitetssikringen som vil bli profilert på en annen måte fra min side, sier Olsen.     

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed