Nordområdene – et potensielt stort problem

Publisert:23. april 2007Oppdatert:2. oktober 2013, 09:26

Foreløpig vil ikke det politiske presset fra utlandet være et problem, men dersom det viser seg å være olje- og gassforekomster i nordområdene kan situasjonen bli en helt annen, sier Knut Einar Skodvin.

Forrige uke skrev På Høyden om problematikken omkring Norges suverenitet i nordområdene etter at Storbritannia i høst tok initiativ til samtaler om disse områdene. På møtet deltok både Russland og flere EU- land, uten at Norge var informert.

Universitetslektoren ved Det juridiske fakultet presiserer viktigheten av at det er den juridiske kompetanseutøvelsen over områdene, og ikke Norges suverenitet over Svalbard, som er grunnlag for uenigheten med andre land.

– Det for eksempel Storbritannia lenge har argumentert for er at kontinentalsokkelen utenfor Svalbard går innunder Svalbardtraktaten fra 1920, noe som innebærer at alle landene som har skrevet under avtalen skal ha lik tilgang på ressursene som er på sokkelen. Norge mener derimot at det kun er området til og med 12 nautiske mil rundt Svalbard som inngår i avtalen.

Ut fra dette synet har Norge rett på ressursene utenfor denne grensen og opptil grensen for kontinentalsokkelen som er på minst 200 nautiske mil. Et land kan søke om å øke denne grensen dersom kontinentalsokkelen strekker seg lenger enn dette.

Petroleum er nøkkelen
Ingen land har ennå trukket Norge inn for noen internasjonal domstol for vår regulering av aktivitetene i nordområdene, noe som ifølge Skodvin er et tegn på Norge har en god sak.

– Gitt det viser seg å være potensial for store olje- og gassforekomster i området, vil likevel det internasjonale presset trolig øke betraktelig, og stormakter involvere seg i tilgangen på ressursene.

Beregninger viser ifølge Skodvin at rundt 25 prosent av verdens uoppdagede petroleumsressurser trolig befinner seg i arktiske strøk.

– Det er klart at mange land ønsker å ta del i eventuelle verdier som finnes i disse strøkene, sier han.     

– Ingen felles front
Arild Moe ved Fritjof Nansens institutt er enig i at økt utenlandsk engasjement i spørsmålet om status til sokkelen rundt Svalbard trolig kun vil oppstå dersom det dukker opp informasjon om mulige petroleumsforekomster i områdene. Han understreker at selv om de fleste landene ikke har anerkjent Norges syn, så er det stort sett bare Storbritannia og Russland som aktivt opponerer mot oss.

– En del land har reservert seg i saken, men de aller fleste har ikke uttalt seg i det hele tatt. Samtidig utgjør ikke de reserverte landene i dag en felles front mot Norge på grunn av ulike meninger og interesser i saken, sier han.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed