– Når lenger ut med open access

Publisert:27. mars 2007Oppdatert:2. oktober 2013, 09:26

Bruken av Universitetet i Bergens åpne publiseringsarkiv, BORA, øker etter en treg start. Nå tilbyr Universitetesbiblioteket i Bergen alle master- og PhD-studenter å legge inn sine oppgaver og avhandlinger. Mange takker ja, og når dermed lenger ut med forskningen sin slik, hevder Ingrid Cutler og Elin Stangeland fra Universitetsbiblioteket.

BORA ble åpnet i 2004, og fikk en treg start. Det siste året ser det imidlertid ut til å ha løsnet for det åpne publiseringsarkivet. Mye av årsaken kan ligge i at Universitetsbiblioteket har brukt mye ressurser på å legge inn doktoravhandlinger ved UiB – materiale som ellers er vanskelig tilgjengelig på nett, eller bare tilgjengelig på papir.

Resultatet har blitt at bruken har økt det siste året, spesielt etter årsskiftet – og doktoravhandlinger dominerer listen over de mest nedlastete dokumentene.

– De mest brukte titlene i BORA, har veldig mange nedlastinger. Avhandlinger vi har på hylla i biblioteket, er ikke i nærheten av bruken av de mest populære avhandlingene i BORA, understreker bibliotekar Elin Stangeland.

Størst skepsis på monografifag
Det er fortsatt en del skepsis blant PhD-kandidatene, men det viser seg å være nokså fagavhengig. Og både hun og førstekonsulent Ingrid Cutler mener å se spor av en holdningsendring blant forskerne.

– For dem på artikkelbaserte fagene er det lettere å takke ja, de har gjerne publisert resultatene allerede når tilbudet kommer. Mange av dem på mer monografiorienterte fag, som mange HF-fag og juss-kandidater, er mer skeptiske for dem er avhandlingen ofte tenkt som første skritt på vei mot en bokutgivelse. Og mange forlag er strenge på at materiale ikke skal være publisert fra før, forteller Stangeland.

– En mulig løsning på dette kan være å legge ut disse avhandlingene i etterkant av publisering, når forlagets versjon for eksempel er utsolgt, sier hun.

Økende bruk
– Samtidig er det også noen fra disse fagene som likevel sier ja med en gang. Og monografiene vi har inne, er blant dem som scorer høyest på bruksstatistikkene. Den første teksten vi arkiverte, var faktisk en HF-monografi, fortsetter Cutler.

De to er ikke i tvil om at det er den økende mengden av fulltekstmateriale på BORA som er årsaken til at bruken har økt.

BORA er det eneste åpne publiseringsarkivet i Norge som systematisk legger ut fulltekstversjoner av artikler i avhandlinger. Vi strekker oss langt for å få det til, forteller Cutler.

Enkelte ganger støter de på vanskeligheter – ironisk nok først og fremst innen de mer artikkelbaserte fagene. Det kan være en brysom jobb å hente inn tillatelser til å arkivere kopier i åpne arkiv i ettertid.

De fleste tillater egenarkivering
– Men det er en jobb vi har påtatt oss her på UB, i forbindelse med doktorgrader. Noen forlag er flinke og svarer oss med en gang, andre er tregere. Akkurat nå har ventet på fire artikler i over seks uker, forklarer Cutler.

– Ofte kan dette løses i forkant, ved at man undetregner såkalte «author’s addendum», forklarer Stangeland. I mange tidsskrift kan forfattere – selv om de overdrar mange av rettighetene sine til forlaget – ivareta retten sin til å arkivere dokumentet for ettertid – også i åpne arkiv.

– Vår erfaring er imidlertid at de fleste forlag tillater egenarkivering av artikler, det eneste som er viktig å passe på, er at forfatteren tar vare på sitt eget, fagfellevurderte utkast som er sendt til forlaget – og ikke en kopi av teksten fra selve journalen, forklarer Stangeland.

Er du usikker på hvilken policy et bestemt forlag bruker, kan du sjekke det i Sherpa/Romeo-databasen.

 

 

 

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed