Inkunabler på HF-biblioteket

Publisert:29. mars 2007Oppdatert:2. oktober 2013, 09:26

Utover våren kan besøkende ved HF-biblioteket få med seg en utstilling om inkunabler. Inkunabel er betegnelsen på et trykk fra trykkerkunstens barndom, fra Johann Gutenbergs oppfinnelse i 1455 og fram til 1500.

– Målet med utstillingen er å rette fokus mot disse unike dokumentene, til denne tidlige boktrykkerkunsten som mange ikke har hørt om. Hadde du hørt om den? spør førstebibliotekar ved universitetsbiblioteket, Jan Olav Gatland.

Gatland er sammen med Pedro Vásquez både initiativtaker og ansvarlig for utstillingen. I tillegg til utstillingen på biblioteket, har de satt sammen en nett-utstilling, og et hefte som interesserte besøkende kan ta med seg. Utstillingen er lokalisert på mesaninen rett over skranken på HF-biblioteket. Her henger syv forstørrede inkunabler på veggen, og to montere viser fram ulike bøker og tekster. Det er vel å merke bare kopier som henger på veggene.

– Vi skulle gjerne hatt originalene framme, men mangler ressurser til tilstrekkelig sikring. Hovedutstillingen ligger egentlig på nettet, forklarer Gatland.

Originalene i kjelleren
Universitetsbibliotekets inkunabler ligger trygt nede i kjelleren på biblioteket, sammen med de andre bøkene i bibliotekets spesialsamlinger. Gatland forteller at biblioteket kan takke samlere fra tiden rundt stiftingen av Bergens Museum i 1825 for sin omfattende samling av eldre manuskript og håndskrevne bøker. Det er denne samlingen av bøker fra helt tilbake til 1100-tallet som nå tas vare på av universitetsbiblioteket. Inkunablene utgjør med sine sju eksemplarer likevel kun en liten del av disse samlingene.

– Nasjonalbiblioteket i oslo har flere hundre inkunabler. At de har så mange flere enn oss sier kanskje noe om interesseområdene til samlerne i Bergen.

HF-bibliotekets eldste inkunabel ble kjøpt på et antikvariat i Oslo i 1976. Det er en bibel, Biblia Latina, trykket i Venezia i 1476 av den franske boktrykkeren Nicolas Jenson. Lik flere andre av datidens boktrykkere, hadde også Jenson gått i lære hos Gutenberg. I tillegg til trykket er bibelen utsmykket med håndmalte initialer og miniatyrer.

En annen inkunabel i HF-bibliotekets eie, er Quintus Horatius Flaccus Ars Poetica. Bibliotekets utgave fra 1490 er en av de første trykte utgavene av den romerske forfatteren Horats brev om diktekunsten. Denne ligger ikke til utstilling, men i en av utstillingens montere finnes flere nyere utgaver av samme tekst.

Det bokhistoriske av størst interesse
På latin betyr incunabula ”vogge” eller ”begynnelse”. Når året 1500 er satt som et sluttskille, er det fordi det var på denne tida man fikk en overgang fra håndpresse til maskinpresse.

Det er ikke nødvendigvis innholdet som er mest interessant ved disse bøkene fra trykkerkunstens begynnelse. Gatland poengterer at når det gjelder bibliotekets inkunabler er det primært det bokhistoriske som er av interesse. Han gir æren for de flotte bøkene først og fremst til trykkerne. Trykkeriene var på et vis datidens forlag.

Å trykke en bok på 1400-tallet var en omstendelig prosess. Nicolaus Jenson, som trykte HF-bibliotekets bibel, trykte opp 150 bøker på ti år. Mye på grunn av etterspørsel var bibelen en av de mest trykte bøkene. Verdens eldste inkunabel og trykte bok er da også Johann Gutenbergs 42 linjers bibel, Biblia Latina Vulgata.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed