Flere plagierer

Publisert:13. mars 2007Oppdatert:2. oktober 2013, 09:26

Plagiat er et økende problem både på UiB og andre universiteter over hele verden. – Men det er ikke nødvendigvis det samme som fusk. Og det går an å gjøre noe med det, sier Jude Carroll.

– Plagiering er et økende problem på verdensbasis, men det gir seg ulike utslag fra land til land, og man takler det på ulike måter. I den engelskspråklige verden er bevisstheten om dette blitt stor, siden tilfanget på engelskspråklige kilder er blitt så stort, gjennom for eksempel Internett, sier Carroll. Denne uken har hun ledet seminarer og workshops om plagiatproblemet for ansatte på UiB, i regi av Universitetsbiblioteket og Institutt for utdanning og helse.

Carroll er tilknyttet Oxford Brookes University, og har forsket mye på plagiat i flere land. Hun har blant annet nær kjennskap til forholdene i Sverige, og mener å se mange likheter med Norge der.

– I Skandinavia er det en tendens til at lovverk og reaksjonsmønstre er innrettet mot å stoppe fusk, sier Carroll, som mener det kan være lite hensiktsmessig. Hun skiller mellom fusk, i betydningen bevisst omgåelse av reglene, og plagiat, der det like gjerne kan være manglende kompetanse og forståelse for kildebruk som ligger til grunn.

– Trenger ikke være fusk
– «Fusk» var det første ordet jeg lærte på svensk, for det har blitt brukt der også i sammenhenger, der «plagiat» hadde vært mer dekkende, sier Carroll.

– Men det er glidende overganger, understreker hun.

Hun mener den økende forekomsten av plagiat ikke nødvendigvis henger sammen med sviktende moral hos studentene – det er heller terskelen som er senket:

Mangler kunnskap om kildebruk
– I mange tilfeller dreier det seg om at studentene rett og slett ikke har lært hvordan de behandler kilder, hvordan de refererer til andres arbeide, altså generelle normer for akademisk arbeide. Samtidig har terskelen blitt lavere, fordi tilgangen til informasjon gjennom for eksempel Internett er blitt så stor. Studenter har alltid plagiert, men mulighetene til å gjøre det byr seg oftere nå. Derfor ser vi en økning, sier Carroll.

Samtidig vil hun ikke frikjenne studentene for moralsk ansvar.

– Klart, det finnes fortsatt de som tar snarveier, og som vet det de gjør er galt. Men studenter har også ulike oppfatninger om hva som er rett og galt. De er opptatte av å få gode karakterer, av å levere fra seg bra arbeid, av å hjelpe vennene sine, og av å lære. Akademikere deler nok mange av disse verdiene, men rangerer dem kanskje annerledes, sier hun.

– Kvalitetsreformen kan forsterke problemet
Carroll mener plagiering er et økende problem, men at det finnes måter å begrense det på. Og selv om man skal slå ned på plagiat, bør man skille, også i lovverket, mellom overtramp som er gjort på grunn av manglende kompetanse, og dem som er gjort i ond vilje, mener hun. Hun får støtte av professor Arild Raaheim ved Institutt for utdanning og helse:

– Jeg tror Carroll har rett i at dette er et sammensatt spørsmål som krever sammensatte svar. Og en av de tingene som er viktigst, er å gi skikkelig opplæring i bruk av kilder og hvordan du henviser til slike, sier han. Raaheim mener Kvalitetsreformen kan føre til at problemet øker i Norge.

– Noe av intensjonen med den var nettopp å gjenreise heltidsstudenten. Men den siste NIFU-STEP-rapporten viser at studenter nå studerer i snitt 30 timer hver uke. Studenter vil ikke bruke mer tid på studiene enn de gjør nå. De er opptatte av å delta i velferdsutviklingen vi har, de har aktiviteter ved siden av studiene. Dersom institusjonene prøver å øke innsatsen fra studentene ved å øke antallet obligatoriske innleveringer og forelesninger med obligatorisk oppmøte, tror jeg det kan føre til en økning av slike saker, sier Raaheim.

Han mener Kvalitetetsreformen har bidratt til å gjøre terskelen for plagiering lavere i Norge.

– Må integreres i undervisningen
– Ikke bare fordi antallet obligatoriske innleveringer har økt, men også fordi vi opererer med så mange nye vurderingsformer, som for eksempel mappevurdering. Ved tradisjonell eksamen hadde vi relativt god kontroll med hva som skjedde. Men når studentene sitter hjemme, med ulike innleveringsmodeller, har vi ingen kontroll med hvor de henter stoffet fra. Dette, kombinert med den enorme tilgangen på informasjon, skaper helt spesielle problemstillinger, understreker Raaheim.

– Fusk har vi hørt om bestandig. Men med elektroniske tekster, enkel kopiering av informasjon og enkel, elektronisk overføring og gjenbruk, er plagiering blitt et problem innen læring og forskning, og i samfunnet generelt, sier direktør ved Universitetsbiblioteket, Kari Lien Garnes.

Hun mener UiB kan møte disse nye utfordringene med en styrket satsing på informasjonskompetanse i alle ledd av universitetsutdanningen.

– Dette er noe vi har arbeidet for lenge. Vi har tekniske løsninger og programmer som skal avsløre fusk, men det viktigste er at studenter og forskere har innarbeidet de rette etiske holdningene, og kjenner til etiske retningslinjer i all skriving og forskning, understreker hun.

Kjøper oppgavebesvarelser på nett
– Det er nemlig slett ikke alltid slik at studenter er klar over hvor grensen går til fusk og plagiering. Derfor er det helt fundamentalt at de lærer hvordan man skal sitere, hva som er akseptabelt, og hva som er fusk og uredelighet. Informasjonssøk, kildebruk og etiske retningslinjer er nøkkelord, og dette må bli integrert i undervisningen, sier Garnes, og viser til at dette også fremgikk av konklusjonene i NOKUT sin evalueringsrapport av undervisningen ved UiB i høst.

UiB har nå satt ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på denne problematikken. Jude Carroll mener det ikke kan handles for raskt i denne saken:

– I Storbritannia er nok problemet større. Studenter der har tilgang på flere kilder på morsmålet, og det har vokst frem et stort antall nettsteder, der studenter kan kjøpe gamle oppgavebesvarelser og essays, og  «ghostwriter»-tjenester, der en kan få skreddersydde oppgavebesvarelser på bestilling. Slikt finnes ikke i Norge nå. Men husk, det fantes ikke i Storbritannia for noen få år siden heller, advarer hun.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed