Mange ville feire Darwin

Publisert:13. februar 2007Oppdatert:2. oktober 2013, 09:26

Det var trangt om plassen da den første Darwindagen i Bergen ble arrangert i går. Nå håper arrangørene det kan bli en årviss foreteelse.

– Jeg syntes det var en kjempegod idé, og jeg syntes at UiB absolutt burde være med og markere denne dagen på like linje med andre universiteter rundt om i verden. Dessuten er det en flott mulighet til å spre kunnskap om Darwin til andre ved UiB, og resten av byens befolkning, forklarer førsteamanuensis Lise Øvreås ved Institutt for biologi.

Hun var en av arrangørene av gårsdagens Darwindag – den første i Bergen noensinne – og en svært vellykket debut: Det var bare så vidt sitteplasser til alle som hadde møtt frem på Naturhistorisk museum i går ettermiddag. Der fikk de høre foredrag om biologi, filosofi og litt antropologisk historie – det siste servert med kritisk og tidvis humoristisk distanse av professor Endre Willassen.

Relevant også i dag
– Spørreundersøkelser viser at mange har vanskelig for å akseptere at det er slektskap mellom mennesker og aper. Samtidig er det lettere å akseptere evolusjonsteorien, så lenge den bare angår planter og dyr og ikke mennesker, sa Willassen.

Men når forskere først skulle sette Darwins funn i sammenheng med observert variasjon hos mennesker, ble det hele ofte skremmende normativt ladet – og ofte godt ispedd forskerens egne fordommer. Med den velkjente fysiske antropologen K.E. Schreiners klassiske «Die Somatologie der Norweger» som ramme, foreleste – og delvis harselerte – Willassen over hvordan blant annet evolusjonsteori har blitt mistolket og misbrukt.

Darwin er imidlertid ikke bare vitenskapshistorie – på programmet sto blant annet også Terje Lislevand, som i høyeste grad har brukt teorien om naturlig seleksjon i sin forskning. Også Lise Øvreås understreker at Darwin er svært så relevant for forskere også i dag:

– Jeg har forsket på biologisk mangfold hos mikroorganismer, og da har Darwins teori om utvikling ved naturlig utvalg vært svært sentral, understreker Øvreås.

Storfeiring i 2009?
Hun hevder at studier av mikroorganismer er spesielt egnet til å studere naturlig seleksjon:

– Mikroorganismer har mye kortere generasjonstid enn høyerestående organismer. Mens de høyerestående kan ha generasjonstider på rundt 25 år, vil en mikroorganisme kunne ha generasjonstider på ned i 20 minutter, forklarer Øvreås. Hun minner også om at det var mikroorganismene som først oppstod.

– Det har vært liv på jorden i ca. 4,6 milliarder år, men i mer enn halvparten av den tiden – i over 2,5 milliarder år – bestod dette livet utelukkende av mikrober, forteller Øvreås.

Nå håper hun at Darwindagen kan bli arrangert også til neste år – og kanskje spesielt året etter der. I 2009 er det nemlig duket for et rundt Darwin-år:

– Da er det 200 år siden Darwin ble født. Og 150 år siden han ga ut «The Origin of Species», forklarer Øvreås.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed