Mange ville feire Darwin

Publisert:13. februar 2007Oppdatert:2. oktober 2013, 09:26

Det var trangt om plassen da den første Darwindagen i Bergen ble arrangert i går. Nå håper arrangørene det kan bli en årviss foreteelse.

– Jeg syntes det var en kjempegod idé, og jeg syntes at UiB absolutt burde være med og markere denne dagen på like linje med andre universiteter rundt om i verden. Dessuten er det en flott mulighet til å spre kunnskap om Darwin til andre ved UiB, og resten av byens befolkning, forklarer førsteamanuensis Lise Øvreås ved Institutt for biologi.

Hun var en av arrangørene av gårsdagens Darwindag – den første i Bergen noensinne – og en svært vellykket debut: Det var bare så vidt sitteplasser til alle som hadde møtt frem på Naturhistorisk museum i går ettermiddag. Der fikk de høre foredrag om biologi, filosofi og litt antropologisk historie – det siste servert med kritisk og tidvis humoristisk distanse av professor Endre Willassen.

Relevant også i dag
– Spørreundersøkelser viser at mange har vanskelig for å akseptere at det er slektskap mellom mennesker og aper. Samtidig er det lettere å akseptere evolusjonsteorien, så lenge den bare angår planter og dyr og ikke mennesker, sa Willassen.

Men når forskere først skulle sette Darwins funn i sammenheng med observert variasjon hos mennesker, ble det hele ofte skremmende normativt ladet – og ofte godt ispedd forskerens egne fordommer. Med den velkjente fysiske antropologen K.E. Schreiners klassiske «Die Somatologie der Norweger» som ramme, foreleste – og delvis harselerte – Willassen over hvordan blant annet evolusjonsteori har blitt mistolket og misbrukt.

Darwin er imidlertid ikke bare vitenskapshistorie – på programmet sto blant annet også Terje Lislevand, som i høyeste grad har brukt teorien om naturlig seleksjon i sin forskning. Også Lise Øvreås understreker at Darwin er svært så relevant for forskere også i dag:

– Jeg har forsket på biologisk mangfold hos mikroorganismer, og da har Darwins teori om utvikling ved naturlig utvalg vært svært sentral, understreker Øvreås.

Storfeiring i 2009?
Hun hevder at studier av mikroorganismer er spesielt egnet til å studere naturlig seleksjon:

– Mikroorganismer har mye kortere generasjonstid enn høyerestående organismer. Mens de høyerestående kan ha generasjonstider på rundt 25 år, vil en mikroorganisme kunne ha generasjonstider på ned i 20 minutter, forklarer Øvreås. Hun minner også om at det var mikroorganismene som først oppstod.

– Det har vært liv på jorden i ca. 4,6 milliarder år, men i mer enn halvparten av den tiden – i over 2,5 milliarder år – bestod dette livet utelukkende av mikrober, forteller Øvreås.

Nå håper hun at Darwindagen kan bli arrangert også til neste år – og kanskje spesielt året etter der. I 2009 er det nemlig duket for et rundt Darwin-år:

– Da er det 200 år siden Darwin ble født. Og 150 år siden han ga ut «The Origin of Species», forklarer Øvreås.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed