I snakkehjørnet: Knut A. Jacobsen

Publisert:30. november 2006Oppdatert:2. oktober 2013, 09:26

– Mangelen på kunnskap om sikhismen kan lett oppfattes som manglende respekt og som en form for diskriminering, sier professor Knut A. Jacobsen. Nylig fikk han tildelt en pris fra sikh-samfunnet i Norge for å ha skrevet en bok om religionen på norsk.

Professor Knut A. Jacobsen ved Institutt for klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap har skrevet bok om sikhenes religion på norsk og 5. november ble han invitert til Oslo til sikhenes feiring av Guru Nanaks bursdag i deres gurdwara i Oslo. Der ble han tildelt Bhai Gurdas Ji prisen på 11 000 kroner og en statuett. I talen fra gurdwaraen ble det fremhevet hvor viktig det var for sikh-samfunnet i Norge at det nå er en bok om religionen deres på norsk.

– Hva er sikhismen og hvem i all verden var Guru Nanak?

– Fire religioner har oppstått i India, buddhismen, hinduismen, jainismen og sikhismen. Sikhismen er den yngste av disse. Indiske religioner har mange fellestrekk slik som troen på karma, gjenfødsel, frelsesmålet, vekt på meditasjon og at det er svake grenser mellom mennesker og Gud. Sikhismens grunnleggeren Guru Nanak levde omtrent samtidig som Martin Luther. Guru Nanak var en dikterhelgen. Han hadde en sterk religiøs opplevelse som ga grunnlag for en stor diktproduksjon. En musikervenn satte musikk til diktene. Rundt Guru Nanak dannet det seg ett felleskap som til å begynne med møttes om morgenen og om kvelden for å synge disse sangene. Dette fellesskapet rundt sangene er fremdeles kjernen i sikhismen. 

– Hva er en gurdwara?

– Det er sikhenes templer, dvs. de rituelle samlingssteder. De huser et eksemplar av sikhenes hellige bok, Guru Granth Sahib, som er samlingen av sanger og som tilbes i gudwaraene. For sikhene er denne boken den levende Guru og den behandles som en guddom. Den inneholder sanger som ble komponert fra 1200-tallet og til og med den niende av sikhenes ti guruer på 1600-tallet, altså over en periode på 400 år. Flere av dikterne var muslimer og hinduer. Sangene ble komponert av personer som gjennom meditasjon og fromt levesett hadde kommet i harmoni med guddommen Akal Purakh slik at sangene de diktet ble oppfattet som å være uttrykk for guddommen.

– Hva skal du bruke de 11000 kronene til?

– De blir nok brukt opp i India.

– Hva skyldes din interesse for sikhismen?

– Jeg har forsket på hinduismen og religioner i India i noen tiår. I Nord-India på 1400-tallet oppsto en ny religiøs kultur som var kritisk til presteskapet, ritualer og Indias hierarkiske samfunnsorden. Den fremmet ideen om likhet og at alle hadde tilgang til guddommen i sitt indre. Mennesket trengte derfor ikke prester eller ritualer. Meditasjon på Guds navn, det vil si hellig lyd, var viktig, derfor sangene. Santbevegelsen, som den kalles, hadde mange dikterhelgener, men bare Guru Nanaks og hans disipler utviklet seg til en separat religion. Det er ulike grunner til dette. Santbevegelsens diktning og dermed også sikhismen representerer noe av det vakreste i indisk religionshistorie. 

– Hvorfor bør vi lære om sikhismen i Norge?
– I en globalisert verden og i et flerreligiøst samfunn er religion i økende grad blitt knyttet til identitet. Kunnskap om religion blir derfor forventet som en måte å vise respekt for andre. Det er noe under 5000 sikher i Norge. Mangelen på kunnskap om sikhismen kan lett oppfattes som manglende respekt og som en form for diskriminering. Det kan uansett bli en årsak til det.

– Du har skrevet en rekke bøker om religion, blant annet om buddhismen, hinduismen og seinest om sikhismen. Hvilken rolle tror du religion vil spille i verdenssamfunnet i årene som kommer?

– Religioner er viktige rituelle og etiske ressurser som gjør samfunn mulig og denne rollen vil religioner ha i fremtiden også. Samtidig synliggjør globalisering og pluralisme grensene mellom religioner og ulike religiøse identiteter. Religion som arvet identitet kan gi trygghet, men dette danner også grunnlag for konflikter, særlig når religioner utformes eller oppfattes som politiske programmer.

– Hvilken form bør religionsundervisning i skolen ha?

– Det bør være et kunnskapsfag. Religioner er en sentral del av menneskehetens kulturelle fellesarv og kunnskap om dem er nødvendig for å kunne forstå andre og kunne orientere seg i verden.

– Du har også skrevet en bok om yoga. Jeg trodde det bare var bøy og tøy, men det ligger også en teori bak det hele. Hva er egentlig yoga og praktiserer du det selv?

– Yoga er et mangfold av tradisjoner for meditasjon og det er også et av Indias klassiske religiøse tankesystemer. I enkelte indiske retninger ble hovedfokuset lagt på pusteøvelser og kroppsøvelser. I første halvdel av det 20. århundre forente enkelte indiske yogalærere kroppsøvelsesyoga med vestlige gymnastikktradisjoner og vestlige teorier om helbredelse som var kritisk til vestlig skolemedisin. Det er denne hybriden som er blitt populær i vesten. Det er både religion og gymnastikk. Ingen dårlig kombinasjon forresten Jeg drev hathayoga daglig i flere måneder under en dyktig indisk yogalærer i Benares i India en gang jeg bodde der. Et interessant eksperiment.

– Er religionene i bunn og grunn basert på det samme, nemlig menneskets behov for å finne forklaringer på hendelser i livet, eller er religionene vesensforskjellige?

– Religioner er mange forskjellige ting og har hatt ulike funksjoner opp gjennom historien. Religion er kanskje en menneskelig evne som er ulikt utviklet, slik vi har ulike matematiske eller musikalske evner. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed