Ansikt til ansikt i 1928

Publisert:28. november 2006Oppdatert:2. oktober 2013, 09:26

Landsutstillingen sommeren 1928 fortonte seg som en eventyrby i hjertet av Bergen. Rundt 600.000 besøkte de storslåtte paviljongene rundt Smålungeren, og mange av dem stakk også innom fotograf K. Knudsens utstillingsatelier. Nå kan du møte dem igjen.

– Bildene fungerer som en tidsmaskin. K. Knudsen tok rundt hundre portretter i løpet av de fire månedene som landsutstillingen varte, og det er helt unikt at man har en samling konsentrert over så kort tid og tatt på samme sted.  Det er som om vi møter de besøkende på folkefesten ansikt til ansikt, sier Solveig Greve ved Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket som sammen med Bymuseet står bak utstillingen ”Ferdig mens De venter”.

Minnes menneskene, motene
Her er familiegrupper, vennegjenger, strenge damer og søte barn fotografert – mange av dem i yttertøyet. Sommeren 1928 skulle nemlig bli av det virkelig kalde og våte slaget. K. Knudsen annonserte med en slags ”timesfoto” - og kundene fikk, som utstillingstittelen forteller, bildene i hånden i løpet av kort tid.

Samtidig som dørene åpner på Bryggen Museum på fredag 1. desember, kommer boken med samme navn fra trykkeriet. Foruten en rekke portretter inneholder den artikler om bildene, landsutstillingen og motene på den tiden. Susanne Bonge, pioneren til Billedsamlingen ved UB, og nå over nitti år, beskriver den store opplevelsen knyttet til utstillingen. Firmaene som stilte ut sine produkter, hadde langt fra stusslige salgsboder. Her overgikk de hverandre i staselige utstillingsbygg.     

”Jeg var nesten 16 år, var nettopp konfirmert og regnet meg selv som voksen og var dessuten ferdig med 10 års skolegang på U.Pihls pikeskole. Og - det aller beste av alt: Det var landsutstilling her i Bergen, og jeg hadde fått partoutkort og kunne gå der så ofte jeg ville!” skriver Bonge i boken, redigert av Solveig Greve.

Ruvende ølflaske og orientalsk tobakksøy
Fronten av utstillingen vendte mot Christiesgate. Inngangen var innrammet av høye, slanke tårn på hver side og innenfor lå Festplassen hvor de største paviljongene var plassert.  De ulike utstillingsbygningene lå imidlertid rundt hele vannet og innimellom var det, i følge Bonge, en hel del mindre, merkelige byggverk som stakk seg ut:

”Hansa Bryggeri hadde for eksempel en mektig ølflaske som ruvet i landskapet, og en tobakksfabrikk – jeg tror det var Tiedemanns - lyste opp med et slankt, vakkert orientalsk tårn på en liten halvøy som var bygget ut i vannet” minnes Bonge

Tivoli som trekkplaster
På vannet, rundt fontenen, var det robåter og gondoler, og mot syd lå et stort fornøyelsesområde

”Av en eller annen grunnen mener min usikre hukommelse at vi måtte gå over en høy trebro for å komme dit. Det må ha vært over selve Strømgaten. Den kjære, gamle Strømbroen som (når den var åpen for båttrafikken) mang en gang hadde vært en reddende engel på skoleveien når vi var sent ute” forteller Bonge.

Hun beskriver tivoliområdet som det viktigste trekkplasteret for ungdommen, og refererer til sin venninnegjeng som ”backfischer” der de gikk arm i arm, ofte flere i rekken, frem og
tilbake.

”Det var atskillig mer spennende å møtes der enn å parade på strøket i Olav Kyrresgate langs Parken mens Divisjonsmusikken spilte i Paviljongen, noe som vi av og til gjorde. Da gjaldt det at alle pikene var så likt kledd som mulig etter årets mote!

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed