Forskerspirer knyttes sammen hos MCB

Publisert:2. oktober 2006Oppdatert:2. oktober 2013, 09:26

Molecular and Computational Biology Research School er et resultat av at molekylærbiologer og bioinformatikere trenger hverandre. I går åpnet den femte forskerskolen ved Mat.nat. i Bergen.

- ”Slit’an”, var visedekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Geir Anton Johansens Bergens-hilsningsord til den nye forskerskolen. Mange rosende ord ble sagt under åpningen og hovedformålet med skolen er å forbedre forskerutdanningen.

Internasjonalt
Det er professor Anders Goksøyr som har vært primus motor i arbeidet med forskerskolen, som er et samarbeid mellom Molekylærbiologisk institutt, Institutt for informatikk, Sars-senteret og bioinformatikk-enheten Computational Biology Unit.

- Grunnen til at det ble et samarbeid mellom molekylærbiologi og bioinformatikk er at dette er to fagområder som har glidd mer og mer sammen. Den faglige utviklingen på de to feltene bringer dem nærmere hverandre og de kan derfor dra nytte av et slikt samarbeid. Molekylærbiologene har for eksempel i større grad fått behov for bioinformatiske løsninger og jeg tror det blir positivt med et større miljø der studentene kan hente hjelp hos hverandre, sier Goksøyr. Det er i første omgang tatt opp 13 studenter til forskerskolens introduksjonskurs. Målet på sikt er å ha 50-60 studenter på forskerskolen til en hver tid.

- Vi håper å bli slagkraftige og være et attraktivt tilbud, både nasjonalt og internasjonalt, sier Goksøyr.

Kullfølelse
Studentene som blir tatt opp i forskerutdanningen skal delta på obligatoriske kurs for å bli kjent med fagområdene, delta i workshops, kurses i akademisk skriving og muntlig presentasjon i tillegg til å arbeide med egne prosjektoppgaver. Alle kurs vil foregå på engelsk, noe som vil gjøre det enklere for internasjonale studenter å delta. Ved å innlemme studentene i et felles opplegg håper Goksøyr at de knytte gode kontakter.

- De som blir tatt inn er privilegerte på den måten at de vil ha en god oversikt over forskningen på alle feltene og vi håper at de knytter kontakter med andre studenter som de kan samarbeide med i studiene. Håpet er at de skal få en ”kullfølelse”, sier Goksøyr.

Forvirrende i starten
Hvem som skulle samarbeide om en forskerskole var ikke krystallklart fra den spede begynnelse. I utgangspunktet så man for seg en forskerskole basert på et samarbeid mellom Sars-senteret og Molekylærbiologisk institutt. I tillegg hadde bioinformatikk-enheten egne planer om forskerskole.

- Initiativet ble gjort etter Universitets- og Høgskolerådets forslag om tiltak for å bedre den norske forskerutdanningen og å forbedre gjennomstrømningen av doktorgradstipendiater. Saken ble diskutert på fakultetsnivå i 2003-2004 og flere modeller ble vurdert. Det var nok noe forvirrende innledningsvis, men vi så det som en god mulighet til å forbedre og utvide tilbudet for studentene våre, mener Goksøyr. Foredragsholder under åpningsseremonien var Matthias Hentze fra The European Molecular Biology Laboratory (EMBL) i Heidelberg.

- Samarbeidet vi har med EMBL er viktig for utviklingen i framtiden og de representerer et viktig forskningsmiljø på feltet, sier Goksøyr.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed