Metodeguru falt for avhandling om norsk mediehverdag

Publisert:26. september 2006Oppdatert:2. oktober 2013, 09:26

Den verdenskjente sosiologen Barney Glaser (76) kommer til Bergen for å være opponent på Astrid Gynnilds doktorgradsdisputas fredag. – Stort at han kommer bare for disputasen, sier Gynnild.

Barney Glaser likte doktoravhandlingen til Gynnild så godt at han tar den lange veien fra California i USA over Atlanteren for å være 1. opponent. Den 76 år gamle professoren var en av grunnleggerne av ”the Grounded Theory”, et viktig bidrag innen metodologi. Cand. Philol. Astrid Gynnild, Institutt for informasjon og medievitenskap, har brukt denne metodologien i sin avhandling, ”Creative Cycling in the News Profession. A Grounded Theory”. Hun skal holde prøveforelesning den 28. september og disputerer 29. september.

- Glaser reiser helt fra andre siden av jordkloden og er ikke ofte i Europa. Det blir spennende å høre hva han har å si. På verdensbasis er grounded theory en utbredt metode for teori og han har skrevet en rekke bøker. Han er en fabelaktig forfatter, sier Gynnild.

Teoriutvikling
I forbindelse med doktorgradsavhandlingen har hun hatt samtaler med nærmere hundre nyhetsreportere i et dusin norske mediebedrifter. Ut fra samtaler og observasjon har hun forsøkt å finne ut hva som er hovedanliggende for dagens journalister, som arbeider i en tid der store teknologiske og økonomiske endringsprosesser preger deres hverdag.

- Nyhetsreportere har en stor utfordring, de skal lage best mulig stoff på kortest mulig tid. Mitt mål var å finne ut hva som var viktig for dem i dette arbeidet. Studien har resultert i en teori, kalt skapende veksling, som består av et integrert sett av hypoteser. Disse hypotesene handler om vekslinger i motivasjon, roller, tid og sted, samarbeid, tilbakemeldinger, ferdigheter og karriereløp, spesifiserer Gynnild.

Avbrekk
Hun kom fram til at pauser og avbrekk fra det som kalles for ”jobbing” er avgjørende for at journalister skal kunne jobbe raskere.

- Det vil si at det ikke er sikkert at det smarteste er å sitte åtte timer foran PC-en hver eneste dag, sier Gynnild, som opprinnelig ikke hadde tenkt å bruke grounded theory i avhandlingen.

- Jeg hadde ikke en gang hørt om den før jeg startet på doktorgraden. Grounded theory er en induktiv metode som handler om å utforske et åpent felt. I stedet for å starte med en hypotese ender forskeren opp med et sett av integrerte hypoteser som til sammen utgjør en teori. Da jeg bestemte meg for å bruke grounded theory måtte jeg slippe alle forestillinger jeg hadde hatt om hva jeg ville finne. Teoriutvikling basert på prosedyrene i grounded theory handler om abstraksjoner og begrepsdannelse på basis av empiriske data. Teorier som er ”grounded” inneholder derfor ingen nøyaktige beskrivelser av noen ”virkelighet”. De handler ikke om konkreter, men er opptatt av å finne latente mønstre for atferd i ulike situasjoner, opplyser hun.

Gründer
Førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt, Karen Christensen, synes det er vanskelig å gi et enkelt svar på hvor stor Barney Glaser er i en akademisk sammenheng.

- Det er ulikt hvor stor man synes han er. Glaser er en gründer innen metodologier som stiller spørsmålstegn ved positivismen. Metodologien er omstridt, og noe av det mange finner vanskelig er å ha den nærheten til empirien man må ha for å bruke en slik metodikk. I tillegg må man være åpen for empirien og hypoteser kan man ikke bruke annet enn i analyseapparatet. På den annen side er det mange som bruker metodologien og jeg tror mange vil være interessert i å komme og høre på hva Glaser har å si om Gynnilds avhandling. Han er stor i den forstand at han har utviklet et apparat for hvordan man kan gå fram analytisk i kvalitativ forskning, sier Christensen. ”The Discovery of Grounded Theory” (1967) er metodologiens grunnbok og er skrevet av Glaser og Anselm Strauss. De to ble etter hvert uenige om hvordan man skulle forstå teorien, noe som førte til at det i dag finnes to retninger.

- Da grunnboken kom var det mange som mente at Glaser og Strauss gikk for langt i bruken av induktiv metode, det vil si at man ikke tester hypoteser, men i stedet styrer mot begreps- og teoriutvikling på bakgrunn av empirien. Diskusjonen om det å gå ”forutsetningsløst” til verks i forskningen er på den måten blitt et av de store diskusjonstemaene knyttet til tradisjonen. Dette henger nok sammen med at det er uvant i akademiske teoretisk orienterte miljøer å tenke på en slik mulighet for å la seg lede av empirien i stedet for av foreliggende teori.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed