Holbergprisen til Eisenstadt

Publisert:18. september 2006Oppdatert:2. oktober 2013, 09:26

Professor Shmuel N. Eisenstadt (83) har med sine komparative analyser av politiske, kulturelle og religiøse endringsprosesser, inspirert forskere over hele verden. Et viktig poeng for prisvinneren er å vise at det moderne prosjekt ikke bare er et ”vestlig” prosjekt.

– Eisenstadt har mer enn noen annen samfunnsviter argumentert mot å identifisere moderniteten med en vestlig tradisjon. I sine arbeider om India, Kina, Japan, og om islamske samfunn klarte Eisenstadt å vise at disse samfunnene faktisk utviste både kulturelle og institusjonelle trekk som er typiske for moderne samfunn, på et mye tidligere tidspunkt og i mye større grad enn tidligere antatt.

Det sa professor BjörnWittrock fra Uppsala universitet, som presenterte årets vinner av Holbergs internasjonale minnepris for fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Sammen med UiB-professor Frank Aarebrot skal Wittrock lede et Eisenstadt-symposium i forbindelse med utdelingen av prisen i slutten av november. Aarebrot ønsker at symposiet skal ta utgangspunkt i Eisenstadts vektlegging av dialog, og vil derfor invitere en rekke forskere til Bergen for å samtale med prisvinneren.

Dialog over alle grenser
Styret for minnefondet deler ut prisen på 4,5 millioner kroner etter innstilling fra en fagkomité bestående av internasjonalt anerkjente forskere innen prisens fagområder. I begrunnelsen heter det blant annet at:

”Shmuel N. Eisenstadt har med enestående kvalitet og originalitet utviklet komparativ kunnskap om sosial endring og modernisering og om sammenhenger mellom kultur, verdi- og trossystemer og politiske institusjoner. Han kombinerer sosiologisk teori med historisk og empirisk forskning i studiet av moderniteter og sivilisasjoner (…) Eisenstadt er en usedvanlig produktiv forfatter med stor innflytelse i fag som sosiologi, statsvitenskap, historie, religionsstudier og antropologi.”

Han har også blitt sitert i aktuelle samfunnsdebatter på bakgrunn av sin kritikk av tesen som er blitt kalt ”clash of civilizations”.  

”Multiple moderniteter”
Mens man i følge tesen om ”clash of civilizations”, på sikt vil få et sammenstøt mellom modernitet og ikke-moderne barbari, argumenterer Eisenstadt for at ”multiple moderniteter” er et uunngåelig resultat av sosial endring og modernisering på tvers av ulike tradisjonelle samfunn. Eisenstadts begrep”multiple moderniteter” er siden blitt vanlig å bruke som en beskrivelse av at hver sivilisasjon har sin egen form for modernitet.

– Etter kommunismens fall så vi en tilbakevending til de glade 50-årene hvor vestlige land skulle frelse verden ved å spre sine vestlige, moderne og demokratiske modeller. Eisenstadt er den som tydeligst har tatt et oppgjør med denne neoliberalistiske holdningen ved å stille provoserende spørsmål til vår modernitetsteori, og hevde at modernitet ikke har noe med en bestemt kultur eller et bestemt sett av institusjoner å gjøre, sier Aarebrot.

For selv om Eisenstadt ikke er alene om å kritisere den vestlige modernitetsteorien, er det likevel få som kan måle seg med årets prisvinner når det gjelder å avdekke hvordan dette perspektivet ligger innbakt i mange av samfunnsdebattene i dag.

– Tenk bare på globaliseringsdiskusjonen. Grunnantakelsen om at verden vil bli mer ensartet ved at ideer, kunnskap og normer utveksles og spres over hele verden, er bare den klassiske modernitetsteorien i ny drakt, mener Björn  Wittrock

Eisenstadt på telefon
Under den høytidelige kunngjøringen av prisvinneren i Stein Rokkan hus, fikk de mange frammøtte høre professoren i et telefonopptak fra the Hebrew University of  Jerusalem etter at han hadde blitt gjort kjent med tildelelsen. Her la han blant annet vekt på samfunnsvitenskapenes viktige rolle ved at de gjør oss bevisste på de mulighetene vi har i samfunnet, både de gode og dårlige.

– De skal ikke gi enkle løsninger - på den annen side skal de heller ikke gi generelle, ideologiske erklæringer. Det de skal gjøre, er å utvide den kritiske bevisstheten om forskjellige muligheter og trender. De skal utvide horisonten for den offentlige debatten, og for bevisstheten omkring mulighetene, både de konstruktive, men også de destruktive, sa professor Eisenstadt på telefon.

Han pekte på at det i alle sivilisasjoner er store muligheter for konstruktive tendenser, for frigjøring, og for å utvide menneskets horisont.

– Men det er også store muligheter, dessverre, for destruktive elementer. Denne problemstillingen er det mesteparten av forskningen min har kretset rundt, selv om det der og da kanskje ikke virket slik.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed