Løfter frem kvinnelige banebrytere

Publisert:24. februar 2006Oppdatert:25. februar 2006, 13:28

Bergenske Betzy Stephansen var den første norske kvinne som tok realfaglig doktorgrad i 1896, men det skulle ta 25 år før hun fikk et dosentur. I boken ”Minervas døtre” blir vi kjent med henne og flere andre banebrytende kvinner som har druknet i havet av menn.

Det er ikke lenger forventet at kvinner forlater universitetet fordi de gifter seg. Man slipper å forholde seg til tordentaler om kvinners og menns ulike ”vitenskapelige legning”, eller tåle å bli omtalt som ”det smukke kjønn” som ikke egner seg til universitetsstudier. I dag er kvinnelige studenter i flertall, og likestilling er et sentralt tema i alle strategiplaner på universitetet. Men et blikk på statistikken over kjønnsbalansen i akademia, avslører at  Minerva, romernes kunnskaps- og stridsgudinne, fremdeles har noe å lære bort.  

– Det er lett å tro at kvinnekampen er over og full likestilling oppnådd. Selv om vi er kommet langt, gir imidlertid ikke en lovfestet likestilling noen garanti for at like regler fungerer i praksis. Vi må selv finne de uformelle hindringene i vår egen samtid, sa leder i Norske Kvinnelige akademikere, Anne Asserson, da boken ”Minervas døtre” ble presentret i forrige uke.

Viktige rollemodeller
Det er 85 år siden NKA ble stiftet og 70 år siden det ble etablert en lokal krets i Bergen. Initiativtakerne til boken ville bruke anledningen til å løfte frem noen av de kvinnene som har vært viktige for å skape rom for kvinner i akademia. De som måtte kjempe mot inngrodde forestillinger om kvinners intellektuelle underlegenhet for å få adgang til høyere utdanning.  

– Mange av disse kvinnene var pionerer på sitt fagfelt, men har for ettertiden forsvunnet i havet av menn. I boken har vi også sett spesielt på de kvinnelige akademikerne i Bergen, som for mange er helt ukjent. I likestillingsarbeidet i dag tror jeg det er viktig å ha en historisk bevissthet og løfte frem de rollemodellene vi har og har hatt, sier Linda Sangolt, som har vært redaktør for boken, utgitt på Sigma forlag.

Forfatterne er alle fra Universitetet i Bergen, og én av bidragsyterne, Ida Blom, er også portrettert sammen med andre fremtredende kvinner som Eva Bergh, Kari Wærness, Helga Hernes og Jacqueline Naze Tjøtta. Vi blir også kjent med pionerer som Mary Ann Elisabeth Stephanson, Kristine Bonnevie, Ellen Gledtisch og Åse Gruda Skard.        

En dagsaktuell bok
NKA ble opprettet som en tverrfaglig og tverrpolitisk organisasjon for å fremme universitetsutdannete kvinners interesser som arbeidssøkere, forskere og samfunnsdeltakere på lik linje som menn. Gjennom moderorganisasjonen International Federation of University Women, hadde de også et internasjonalt fokus. NKA fikk satt mange saker på den politiske agendaen blant annet likelønn og kjønnsdiskriminerende undersvingsopplegg. Både på 20-tallet og 50-tallet var det foreslått å å lage mer teorifattig pensum for jenter med hovedvekt på husstell.

Under lanseringen av boken, understrekte rektor Sigmund Grønmo at ”Minervas døtre” var en dagsaktuell bok.

– Den viser betydningen av at kvinner organiseres seg og kraften i det kollektive. Men ikke minst presenterer den gode rollemodeller, sa rektor som slo fast at UiB tar mål av seg til å være et forgangsuniversitet i forhold til likestilling.

– Vi skal ha flere kvinner inn i vitenskapelige stillinger. Ikke bare fordi det er rettferdig, men først og fremst av hensyn til kvalitet.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed