Utfordrer ikke fattigdommen

Publisert:24. oktober 2005Oppdatert:24. oktober 2005, 13:02

FNs tusenårsmål kan være en behagelig sovepute for Vesten, og utfordrer ikke strukturer som virkelig skaper og opprettholder global fattigdom.

Asuncion Lera St.Clair er førsteamanuensis ved Institutt for utdanning og helse, og invitert til å holde et populærvitenskapelig foredrag på kommende lørdags Tusenårskafé, en foredragsserie i regi av FN-sambandet og CMI, i samarbeid med UiB, NHH, HiB. Foredragsholderne vil kretse rundt FNs tusenårsmål, blant annet kampen mot ekstrem fattigdom og for grunnutdanning for alle.

St.Clair understreker at tusenårsmålene har positive sider, ikke minst at de bidrar til økt bevissthet om global urettferdighet. Samtidig mener hun at målene er for vage og ikke egentlig utfordrer det som virkelig skaper og opprettholder fattigdom. I stedet bidrar de gjerne til å redusere utviklingshjelp til et spørsmål om veldedighet heller enn å betrakte fattigdom og utvikling som spørsmål om rettferdighet.

– Tusenårsmålene går ikke inn på de store og bakenforliggende problemene, som WTO og en globalisering basert på frihandel. Eller maktstrukturer innad i utviklingsland og mellom giver- og mottakerland. Eller den globale kommersialiseringen av høyere utdanning, som bare tjener den rike den av verden.

Det vi trenger, er en høynet moralsk bevissthet og en alternativ globalisering, ifølge St.Clair.

– En globalisering av menneskerettigheter og ikke av frihandel. Den nyliberalistiske ideologien medfører privatisering på en rekke områder, så som utdanning og helse. Med nyliberalismen vil vi aldri klare å nå tusenårsmålene. Det vi må gjøre, er å snakke om rett til utdanning, rett til helse og til handel. Markedet må ikke alltid tildeles hovedrollen, maktforholdene og den globale eliten må utfordres.

Mangler vilje

Et problem med FNs tusenårsmål, er at folk dysses inn i en behagelig tanke om at gode ting skjer og at vi er på rett vei.

– Men det er langt fra tilfelle. Afrika blir bare fattigere og fattigere. India og Kina har hatt formidabel økonomisk vekst de siste årene, men de fattige blir bare fattigere der også. Vesten gjør ikke nok, det er helt klart. Selv en dramatisk økning i u-hjelp er ikke tilstrekkelig for å nå alle målene, hevder St.Clair, og differensierer mellom mål som faktisk kan nås relativt kjapt og andre som er langt mer komplekse.

– Det første målet, å utrydde ekstrem fattigdom og sult, er faktisk enkelt å oppnå, og krever bare at verden gir en prosent av samlet BNP til u-hjelp. Vi er langt derfra i dag, trenger økte ressurser, endring i vestlig utenrikspolitikk og også massive endringer i utviklingslandenes politiske systemer, hvor udemokratiske ledere er ett problem.

Andre mål kan derimot ikke nås ved penger alene, for eksempel det å fremme likestilling og styrke kvinners stilling.

– Dessuten handler tusenårsmålene bare om å dekke basale behov – men hva skal skje videre? For eksempel snakker man om grunnutdanning, men kreves ikke høyere utdanning om vi skal bli likeverdige? Slik jeg ser det, mangler Vesten helt klart politisk vilje til reelle endringer, avslutter Asuncion Lera St.Clair.

Asuncion Lera St.Clair blir å treffe i kafeen på Kvarteret lørdag 22. oktober klokken 1430. Norsk tittel på foredraget, som vil bli holdt på engelsk, er: ”Globalisering og utvikling – etiske dilemmaer.”

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed