Kråkebolleforskning kan gi ny fertilitetsbehandling

Publisert:20. september 2004Oppdatert:20. september 2004, 18:23

Ny kunnskap om hvordan kråkeboller befrukter hverandre kan danne grunnlag for nye fertilitetsbehandlinger og prevensjonsmetoder for mennesker.

Ufrivillig barnløse par lurer gjerne på hvorfor de ikke lykkes i å bli gravide, og nå kan nye oppdagelser innen marinbiologi gi svar. Et mysterium som lenge har opptatt forskerne er hvordan organismene kjenner igjen den rette arten og dermed unngår at nært beslektede arter som lever side om side befrukter hverandre.

Må gjennom tykt gelélag

Den grønne kråkebollen, også kalt ”drøbaksbollen”, finnes langs hele norskekysten og på Svalbard, og forekommer ofte sammen med flere nært beslektede arter. Hos andre kråkebollearter er det tidligere kartlagt at nøkkelen til artsspesifikk befruktning ligger i et protein som forekommer på spissen av spermcellene og som passer sammen med en tilsvarende reseptor på overflaten av egget. For å kunne befrukte egget må spermcellen imidlertid først trenge gjennom et tykt gelelag av karbohydrater som ligger på overflaten av eggcellen.

I samarbeid med kolleger i USA og Brasil har stipendiat Jessica Marks ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen studert dette tykke gelelaget hos den grønne kråkebollen. Resultatene blir presentert i septemberutgaven av tidsskriftet “Evolution and Development”.

Tidligere har man trodd at karbohydratene på overflaten er like for alle arter, men de nye undersøkelsene avdekket at mens karbohydratene har en allmenn form hos noen arter, er de veldig spesifikke hos andre.

- Hos enkelte arter som den grønne kråkebollen, er kun en liten endring i strukturen av sukkermolekylene nok til at spermcellene fra en nært beslektet art ikke aktiveres. Dermed vil heller ikke egget bli befruktet, forklarer Marks som mener oppdagelsen kan bety et paradigmeskifte.

- Når man har forsøkt å finne en forklaring på hvordan dyr som reproduserer seg ved å gyte en sky med egg og spermier fritt i vannmassene kan være sikre på at kjønnscellene finner frem til rett art, har man lagt særlig vekt på oppholdssted og gytetid. Nå har vi funnet frem til ny kunnskap som kan vise seg å være svært betydningsfull også for mennesker, sier Marks.

Egget til pattedyr mangler det tykke gelelaget, men har likevel komplekse karbohydrater som dekker overflaten til eggcellen. Forskerne mener derfor det er sannsynlig at disse sukkermolekylene fungerer på en lignende måte hos mennesker som hos kråkebollen, og at videre forskning vil kunne bidra til både ny behandling av barnløshet og til å finne frem til nye prevensjonsmetoder.


Levende kråkeboller over Atlanteren

Befruktningsstudiene av kråkebollene er en del av et større forskningsprosjekt hvor Jessica Marks og hennes kolleger skal sammenligne kråkeboller utenfor Svalbard og Bergen med samme på vestkysten av USA for å se på problemstillinger knyttet til artsdannelse i havet. Med støtte fra blant annet Meltzerfondet og Forskningsrådet har Jessica Marks fraktet mange lass med levende kråkeboller over Atlanteren.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed