Verdifulle kilder til norsk historie

Publisert:12. mai 2003Oppdatert:12. mai 2003, 08:21

Med forsiktige fingre bretter Rune Kyrkjebø ut den flotte gaven som Universitetsbiblioteket nylig mottok av kunstmaler Bernard Greves arvinger. Dokumentet som er underskrevet 28.mars 1640, ble funnet innerst i en skuff i Lofthus. Planen er nå å legge det ut på nett sammen med resten av UBs omfattende diplomsamling.

Førstebibliotekar Rune Kyrkjebø, som har ansvaret for spesialsamlingene ved UB, har fått nok en kostbar skatt mellom hendene. En avtale om overdragelse av odelsretten til gården Havskår i Fusa ble skrevet på Åkre i Strandvik skibrede den 28. mars 1640. Vitnene har festet hvert sitt bumerke-segl til dokumentet som er skrevet på skinn.

– I middelalderen ble slike dokumenter i Norge skrevet på pergament, og språket var gammelnorsk eller latin. Etter hvert som dansk tok over som administrasjonsspråk, var også diplomene på dansk. Men lenge etter at papiret kom i bruk var diplomer skrevet på skinn, sier Kyrkjebø, og forklarer at betegnelsen diplom brukes om gamle dokument med administrativt eller rettslig innhold.

Universitetsbiblioteket har en større samling av diplomer, omlag 1200 i alt. Det eldste er skrevet på Aga i Hardanger i 1293. Av samlingen er ca. 300 diplomer eldre enn år 1600. Resten er kontrakter, skjøter og skiftedokumenter fra 1600- og 1700-tallet.

– Diplomene er verdifulle kilder til norsk historie. Særlig for middelalderhistorien, men også for senere historie. I tillegg er mange diplomer interessante på grunn av sin språkform. I diplomer fra middelalderen skrevet på gammelnorsk, kan man for eksempel i stavemåten se spor etter diplomskriverens dialekt. Dermed er det mulig for språkhistorikerne å finne opplysninger om hvordan språket hørtes ut, og disse opplysningene kan ha den sjeldne egenskapen at de er tid- og stedfestet, forteller Kyrkjebø.

Det nye bidraget til diplomsamlingen har tilhørt kunstmaleren Bernard Greve, som blant annet bygget opp en stor samling av gamle hus i Lofthus i Hardanger. Det er Greves arvinger ved Ingrid Fischer som har overlevert diplomet til Universitetsbiblioteket.

– Vi fant det da vi ryddet ut av bolighuset til Bernard og hans kone Ingrid Greve. Det lå innerst i en skuff i spisestuen, og vi så med en gang at dette var noe helt spesielt, forteller Fischer og beundrer de seks bumerkeseglene som er i svært god stand.

Bernard Greve drev systematisk samlings- og restaureringsarbeid i Hardanger, og nå er det meste av hus og inventar overtatt av Hardanger Folkemuseum.

– Vi mente imidlertid at dette diplomet ville være mer til nytte her ved universitetsbiblioteket, og vi er svært glade for planene om å legge ut hele diplomsamlingen på nettet, sier Fischer.

Rune Kyrkjebø understeker at dette er tidkrevende arbeid og at dermed vil ta litt tid.

– Men på nett skal det!

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed